— Vi er på galt spor. Hvis utviklingen fortsetter i samme retning vil alle, både leger og pasienter, komme til å bli misfornøyde med dette systemet. Det mener Steiner Hunskår, professor i allmennmedisin ved Universitetet i Bergen.

Flere klager

Han viser til at stadig flere er frustrerte over ordningen. Det gjelder både fastlegene selv og deres pasienter.

— Pasientene klager på tilgjengelighet og service. Det er for vanskelig og tar for lang tid å få kontakt med legen. Stadig flere velger rett og slett bort fastlegen og satser på legevakten, selv om det ikke er snakk om akutte skader eller tilstander. Da er det noe galt et sted, for legevakttjenesten skal i prinsippet bare brukes ved akuttilfeller. I stedet opplever vi at folk bruker legevakten som en erstatning for fastlegen. Og at stadig flere leger føler behov for å «beskytte» seg mot sine egne pasienter fordi arbeidsbyrden er for stor, sier Hunskår.

Faresignaler

— Hvorfor er det blitt slik?

— Da reformen ble innført for seks år siden, var begeistringen stor og holdningene positive både blant leger og brukere. Nå har begeistringen lagt seg og faresignalene har begynt å dukke opp. Reformen har gått feil vei. I stedet for at den skulle bli bedre og bedre, har den blitt stadig svekket, og folk har merket seg det. Kvaliteten på fastlegeordningen har gått fra god til middelmådig. Og det kan fort bli verre, sier Hunskår.

Sykehusene tar alt

Forklaringen er at all oppmerksomhet og alle midler blir kanalisert til sykehussektoren, ikke til fastlegesystemet, mener han.

— Det er sykehusene som suger til seg alle pengene og alle nyutdannede leger. Utgiftene til å drifte sykehusene øker voldsomt. Bare økningen i sykehusbudsjettene hvert år tilsvarer omtrent det som det koster å drive hele fastlegeordningen, mener Hunskår, som i tillegg til å være professor er fastlege selv.

Drukner i møter

Han finner det betenkelig at fastlegene ser ut til å være mer eller mindre uteglemt i det helsepolitiske systemet.

— De blir sjelden nevnt, og enda sjeldnere tilgodesett med midler. Samtidig blir fastlegene pådyttet nye oppgaver som det ikke er knyttet ressurser til. Bare kravet om at alle fastlegene skal ha møter med det lokale NAV, arbeidsgivere og kommunale instanser, tilsvarer mange tusen arbeidstimer ekstra for landets fastleger til sammen, og dermed behov for mange ekstra årsverk. Ingen har tenkt på hva som skjer med legens øvrige pasienter mens han sitter i møter. Antakelig blir de i stadig større grad henvist til en telefonsvarer, sier Hunskår.

Pulveriseres

Kommunehelsetjenesten og fastlegene er grunnmuren i helsevesenet, men rollen pulveriseres. Stadig flere yrkesgrupper kan sykmelde, og taushetsplikten uthules ved at stadig mer av pasientens journal skal sendes til trygdekontor, arbeidskontor og forsikringsselskap. Samtidig hindres fastlegene i å få tilgang på relevant informasjon, mener han.

Kan ende med fiasko

— Mener du at fastlegesystemet er en fiasko?

— Jeg sier ikke at fastlegeordningen er i ferd med å spille fallitt, men det er noen faresignaler vi skal ta på alvor. Hvis utviklingen får fortsette uten at noen tar politiske grep, ser jeg klart at dette i verste fall kan ende med fiasko. Vi er ikke der foreløpig, men svært mange fastleger er bekymret. De gir uttrykk for at de svikter sine pasienter fordi de føler at de ikke klarer å utføre jobben sin godt nok. Og da er det virkelig fare på ferde, for da ser vi konturene av et tilbud som er faglig og medisinsk svekket og som brukerne ikke opplever som tilfredsstillende, sier Hunskår.

UROVEKKENDE: Steinar Hunskår er bekymret for fastlegeordningens fremtid. Mange leger føler at de ikke makter jobben sin godt nok, og mange brukere er frustrerte, sier han. ARKIVFOTO: JAN M. LILLEBØ.