Jussprofessor Hans Petter Graver og de øvrige medlemmene i granskningskommisjonen legger ikke fingrene imellom når de feller dommen over UDIs asylpraksis.

Det gjelder først og fremst saken om de 197 nordirakiske kurderne som i fjor høst fikk forlenget oppholdstillatelse — de såkalte MUF-erne (personer med midlertidig opphold uten rett til familiegjenforening). Hans Petter Graver fastslår så å si i klartekst at Trygve G. Nordby opptrådte direkte illojalt overfor Bondevik-regjeringen, og langt på vei lovstridig:

Hard kritikk

  • «Direktoratet la opp til og gjennomførte en praksis som delvis var i strid med både utlendingslovens paragraf 8 og den midlertidige forskriften om irakere som tidligere har hatt midlertidig og begrenset arbeidstillatelse i Norge.»
  • «Det er også kritikkverdig at han (Nordby) ikke så det nø dvendig å orientere departementet om at direktoratet la opp til en praksis i strid med departementets forutsetninger.»Kommisjonen ser ingen formildende omstendigheter i den nye asylpraksis som kom kurderne til gode, og som ble innført på et stadium da landet var i ferd med å få en ny regjering.

Tungnem?

Selv om Graver-kommisjonen retter flengende kritikk mot Trygve G. Nordbys politiserende linje, rammes også Manuela Ramin-Osmundsen med stor tyngde. Selv om hun har bedyret sin uskyld og angivelig ikke har visst noe som helst om den nye asylpraksisen, er granskerne kommet til en annen konklusjon:

«Hun var ikke med på å legge opp direktoratets praksis i forhold til forskriften. Kommisjonen mener likevel at hun hadde kunnskap om direktoratets praksis, men at hun ikke forsto implikasjonene av dette.»

Kritikkverdig kultur

Granskningskommisjonen levner heller ikke arbeidskulturen særlig ære, når den påpeker at «beslutningsprosessen synes å være utslag av en ledelseskultur hvor beslutninger ble truffet ovenfra uten tilstrekkelig diskusjon med saksbehandlere og ledere på lavere nivåer. Faglig begrunnede innvendinger som ble fremsatt av saksbehandlere, ble ikke lyttet til av ledere på noen nivåer etter at signaler om en liberal tilnærming var gitt ovenfra.»

UDI-kulturen får videre sitt pass påskrevet:

«Ledelsen var preget av en kultur hvor det å legge seg i lovens ytterkant og «tøye grensene» verken ble oppfattet som problematisk, kritikkverdig eller i strid med tillitsforholdet mellom departementet og direktoratet.»