Ja, mener blant andre leder i Norsk Lærerlag, Helga Hjetland. – Det er forferdelig at de skal bli utsatt for en slik oppgave, og jeg vil karakterisere det som på grensen av skandaløst, sa hun til BT fredag.Hun er en av flere som har gått løs på de ansvarlige for oppgavene og sensorene, i stedet for drøfte ironiens problemer.Hva med å gå ut av skyttergravene, løfte blikket litt og debattere fordomsfritt?Alle varslene som er kommet fra høyskoler og universiteter, forteller at norskfaget må styrkes og kravene opprettholdes.Da er ikke løsningen å la være å ta med en tekst fra en sentral norsk forfatter som Kjartan Fløgstad, trykt i et massemedium som Aftenposten.At elevene får trening i å både forstå og selv skrive ironiske tekster, bør være et krav for å kunne passere eksamen ved videregående skole.Mens Norge i lang tid lå etter Storbritannia og USA i å gi elever og studenter variert skrivetrening, er dette i ferd med å endre seg. Den gamle klassiske skolestilen om å «greie ut» om et eller annet, er ut. I stedet blir elevene trent over et langt større register.Det nye systemet med utdeling av teksthefter før eksamen er et fremskritt.Ved universitetene har en manglet skrivetradisjoner før studentene kommer til hovedfaget. Nå er dette i endring også der. Det gjelder ikke bare i språkfagene, men i alle disipliner. En av foregangskvinnene, professor Olga Dysthe ved Program for læreforskning ved Universitetet i Bergen, har tidligere forklart i BT, at å skrive er et viktig verktøy for å lære. Når du skriver, oppdager du om du har forstått. Eksamensoppgaver kan sjelden bli klare nok. Derfor bør minst ti av djevelens advokater går gjennom dem før de blir lagt ut til eksamen. Men kravet til klarhet må ikke forvekles med å la være å gi utfordringer i teksten. Å gå løs på oppgavegiverne denne gangen, er som å skyte pianisten når en ikke liker musikken.