JAN STEDJE jan.stedje@bt.no

Dette går frem av et høringsnotat til forslag om endringer i regelverket for barnebidrag. Med dagens lovverk kan en mor nekte at barnet blir DNA-testet, for å avkrefte eller bekrefte farskap til mannen som er ilagt farskapet.

Dermed må mannen betale bidrag i 18 år, og barnet kan arve store beløp fra en mann som barnet ikke engang er i slekt med.

Taper også ved skilsmisse Også ved skilsmisse er mannen den økonomiske taperen, ifølge høringsuttalelser til barnebidragsregelverket.

— Denne loven fungerer ikke i det hele tatt, sier Roger Hegerland i Pilkoss Forlag til Bergens Tidende. Han har sammenlignet kvinnens og mannens rettigheter ved skilsmisse, eller der det er uklarhet om farskap.

Han advarer mot at Barneloven av 1999, som skal ivareta pappas rettigheter, når som helst kan ramme menn: - De blir gjort til rettsløse barnevakter. Denne loven gjør også biologiske fedre til gjeldsslaver, heter det i høringsnotatet fra Pilkoss Forlag.

Departementet har brukt fem år på å lage den nye Barneloven og et nytt forslag til regler for barnebidrag. Høringsnotatet fra departementet er på 145 sider.

— Loven forleder mange kvinner til lettvint skilsmisser, og gjør biologiske fedre til gjeldsslaver. Nygifte menn bør informeres om hva de har i vente ved et brudd, sier Hegerland.

50 prosent skiller seg Og problemet er stort. Over 50 prosent av kvinnene i Oslo/Akershus skiller seg i dag. Stadig oftere er det kvinnen selv som tar initiativet til bruddet.

Roger Hegerland oppfordrer menn til å innhente informasjon om barneloven 1999:

— Loven gjør biologiske fedre til gjeldsslaver, og er en slags oppfordring til organisert bigami. Dette kaller barne- og familiedepartementet at «kvinner skal vise vei» sier en rystet Roger Hegerland.