OLAV GARVIK

— Det er særlig datasystemet SAP som er feilslått. Det er et dataeksperiment som er lite brukervennlig. Det tar mye mer tid enn før og resulterer i unødig mye feil og regnskapsrot, og skaper dermed mye frustrasjon og oppgitthet, sier Thor Erling Jensen til Bergens Tidende.

Han har nesten 24 år bak seg på Haakonsvern og er tillitsvalgt for Forsvarets Sivile Tjenestemenns Landsforbund (FSTL). Han uttaler seg på vegne av 160 sivilt ansatte utenom verkstedsarbeiderne.

— Dette datasystemet blir kritisert sønder og sammen av alle jeg har snakket med her på marinebasen. Det er et ufattelig sløseri med skattepenger. De nye systemene har resultert i ekstrem økning i inkassosaker og purringer, noe Forsvaret ikke kan være bekjent av. Skal man lete etter årsaker til de gigantiske budsjettoverskridelsene som nå er kommet for en dag, kan man begynne med de nye datasystemene, sier Jensen.

- Bare barnesykdommer

— Det bærer galt av sted å skylde på SAP for å forklare budsjettoverskridelsene, for jeg er overbevist om at det er en god og riktig løsning for Forsvaret. Regnskapsmessig har vi rimelig god kontroll. Det er barnesykdommer vi fortsatt sliter med, for det tar noe tid å få alle rutiner på plass, sier kommandørkaptein Ståle Eriksen til Bergens Tidende.

Han er sjef for de 62 ansatte i Forsvarets regnskapsadministrasjon som holder til på Sverresborg her i Bergen. I forbindelse med omorganiseringen av Forsvaret har han dermed ansvaret for hele regnskapet i denne svære statsetaten.

— Det påstås at SAP er mer tidkrevende enn andre dataprogrammer?

— Det er feil. Vi som arbeider med regnskap må i hvert fall konstatere at dette redskapet innebærer en klar forbedring i forhold til tidligere. Men det krever endringer i folks hverdag og arbeidsmåte. Slik skjønner jeg at også Telenor opplevde det.

- Jobber vettet av seg!

— Er kritikerne helt på jordet?

— Jeg skjønner at omstillingen føles tung for mange, ettersom det er en rekke nye ting som skjer på én gang. Men det har ingen hensikt å se bakover, for dette er et redskap som er kommet for å bli.

Det ble tatt i bruk 1. november 2003, og hele 2004 har vært et innkjøringsår. Slik er det i alle store organisasjoner. Derfor er det noe slitsomt i denne krevende omstillingsprosessen å møte så sterk kritikk. De ansatte her jobber vettet av seg for å få systemet på plass.

— Det hevdes videre at SAP har resultert i unormalt mange inkassokrav som har kostet Forsvaret dyrt?

— På årsbasis kan det dreie seg om fem millioner kroner eller så. Jeg vil kalle det omstillingskostnader, for alt går jo ikke like smertefritt når mange ting må gjøres annerledes. Vi har kontroll over dette nå, sier kommandørkaptein Ståle Eriksen.

For lite midler til lønn?

— Jeg skjønner ikke at alle er så overrasket over budsjettoverskridelsene, for rapporteringsrutinene ser ut til å ha sviktet fullstendig. Før vi får det endelige svaret 15. februar vil jeg anta at en del av budsjettsprekken skyldes at den planlagte nedbemanningen ikke har gått så raskt som statsråden ønsket. Dermed er det trolig avsatt for lite midler til lønn, overtid etc., sier Astrid Foyn-Bruun som er juridisk rådgiver og tillitsvalgt for juristene ved Materielldivisjonen på Haakonsvern.

— I forbindelse med ny bemanningsplan for FLO ble det foreslått å ta vekk regnskapsfunksjonen her. Viktige støttefunksjoner som gjelder faktura, fakturakontrollører og sekretærfunksjoner ble foreslått nedlagt. Men etter alt det vi har opplevd - og som slett ikke har ført til besparinger - håper jeg at dette er på plass igjen, sier Foyn-Bruun.

Hun arbeider for øvrig selv med SAP, og opplever til daglig hvor vanskelig det er å hente ut materiell og rapporter fra systemer som ikke «snakker» sammen.

Fakta/minister i stadig strid

  • Etter en myk start i «drømmejobben» som forsvarsminister i 2001 har Kristin Krohn Devold (H) stadig rykket ut i strid og blitt stadig mer omstridt.

Under Krohn Devolds ledelse har Forsvaret gjennomgått store omveltninger og omorganiseringer. Budsjettunderskuddet på nærmere 1 milliard kroner i fjor er den siste i en rekke saker der forsvarsministeren møter knallhard kritikk for manglende økonomisk styring og kontroll.

Dette har vært Krohn Devolds problemsaker som forsvarsminister:

  • November 2004:

Riksrevisjonen meddeler Stortinget at Forsvarets regnskaper for 2003 ikke blir godkjent.

Riksrevisjonen ga også kritiske anmerkninger til 2002-, 2001- og 2000-regnskapet, men denne gangen er svakhetene og manglene så mange at regnskapet ikke kan godkjennes.

  • Oktober 2004: Krohn Devold gir etter for presset om å offentliggjøre en intern rapport som viser at lønnskostnadene øker i Forsvaret til tross for nedbemanninger.
  • September 2004:

Møter kritikk fordi hun sier ja til norsk deltakelse i EUs kampstyrker til tross for at hun våren 2004 sa det motsatte til forsvarskomiteen. En undersøkelse viser at 77 prosent av offiserene ikke har tillit til forsvarsministeren.

  • Våren 2004:

Forsvarsministeren må tåle hard kritikk for salget av Østre Bolærne til den religiøse bevegelsen Smiths Venner. Salget blir senere omgjort.

  • November 2003:

Aftenposten dokumenterer nok en gang store omstridte forsvarsinnkjøp fra Israel. Denne gangen gjelder det forsvarsmateriell for 136,5 millioner kroner på halvannet år.

  • August 2003:

Krohn Devold må forklare seg om en midlertidig flytting av Forsvarets overkommando og Forsvarsdepartementet til Akershus festning. Det koster 161 millioner kroner å flytte 470 ansatte.

  • Juni 2003:

Etter høringer i Stortingets Kontrollkomité, retter Ap, SV og Frp flengende kritikk mot Krohn Devolds håndtering av en oppsigelsessak mot en avdelingsdirektør i Forsvarets overkommando.

  • Mai 2003:

Ap-kritikk mot at Forsvaret har 2.000 nyansatte samtidig som Forsvaret skal kutte 5.000 stillinger i perioden 2002-2006.

  • Mars 2003

Midt under Irak-krigen portretteres Krohn Devold over seks sider i flymagasinet Scanorama under tittelen «Krigsministeren». Hun poserer i uniform ved et militærhelikopter og provoserer opposisjonen med sine uttalelser.

  • Høsten 2002

Krohn Devold må beklage at Luftforsvaret øver med klasebomber på Hjerkinn, til tross for Stortingets vedtatte forbud.

I NRK-programmet «Skavlan» innrømmer Krohn Devold at hun ikke har kontroll med Forsvaret.

Stortingsflertallet stiller seg også kritisk til at Forsvaret skulle hogge opp fullt brukbare feltvogner.

I høstsesjonen markerer forsvarskomiteen misnøye med Krohn Devolds ønske om å satse på det amerikanske Joint Strike Fighter som neste generasjon jagerfly, framfor Eurofighter som ble anbefalt av en ekspertgruppe.

  • Februar 2002

Utenriksminister Jan Petersen beklager at Norge har kjøpt ti panservernraketter, men to måneder senere blir det kjent at Norge fortsatt kjøper ammunisjon. Krohn Devold innrømmer at hun ikke har kontroll.

  • Januar 2002

Den ferske forsvarsministeren kritiseres for ikke å ha rapportert til Stortinget at hun lot TV 2 betale for en drøyt ukelang tur til VM i havfiske i California.

NTB Kilde: Atekst