Oslo sentrum var i unntakstilstand allerede da spionrettssaken mot Arne Treholt begynte i Oslo tinghus – nåværende Høyesteretts hus – mandag 24. februar 1985. Tinghuset rommet den gang både Oslo byrett, Eidsivating lagmannsrett og Høyesterett, skriver Aftenposten.

Bevæpnede politifolk med skuddsikre vester var et sjeldent syn på denne tiden – midt under den kalde krigen og lenge før terrorhandlinger hadde skapt frykt verden rundt. Dette var også fire og et halvt år før Berlin-murens fall. Jernteppet

Hør lydopptak fra rettssaken her. Opptakene fra og med er tatt opp under lukket rett. Dørene ble lukket av hensyn til rikets sikkerhet:

På hustakene rundt Tinghuset stod politiets skarpskyttere, og rundt rettsbygningen og også i gatene rundt var politiet sterkt til stede.Sikkerhetstiltakene vekket stor oppsikt og langt mer oppsikt enn sikkerheten rundt 22.juli-saken i Oslo tingrett. Folk flest var ikke vant til å se bevæpnet politi, og avsperrede gater rundt Oslo tinghus var høyst uvanlig.

Fryktet KGB-drap

Flere dager før rettssaken begynte var det satt opp stopp forbudt-skilt i Apotekergaten og i Grubbegaten. Trafikksjefens etat og kranbiler sørget for å taue bort de bilene som likevel stod parkert i nærheten.

Flere av Sporveiens bussruter forbi Oslo tinghus ble også omdirigerte i de månedene rettssaken mot Arne Treholt pågikk I rettssal 23 var vinduene malt med hvitmaling og dessuten dekket med tunge fløyelsgardiner. Ingen snikskytter skulle få mulighet til å ta livet av Arne Treholt ved å skyte inn gjennom vinduene.

I en spesialinnredet, avlyttingssikker rettssal i tinghuset 7. etasje ble de lukkede rettsmøtene avholdt. Lydbåndopptakene fra disse rettsmøtene blir torsdag offentliggjort.

Sikkerheten rundt Arne Treholt var også skyhøy. De første ukene etter arrestasjonen ble han holdt i varetekt i Overvåkingspolitiets lokaler i 8. etasje på Politihuset i Oslo. Frykten for at KGB skulle drepe ham var stor. Om natten satt det minst en politimann ved sengen hans inne på et kontor som var omgjort til midlertidig varetektscelle.

Hver dag under rettssaken ble Arne Treholt kjørt fra varetektscellen i Drammen kretsfengsel, på toppen av Drammen tinghus, hvor Drammen politikammer holdt til i første etasje. Med blålys og i en kortesje bestående av fire politibiler var fangetransporten et fast innslag morgen og ettermiddag.

Møttes hos CIA

Men sikkerheten denne dagen var noe utenom det vanlige. Den tidligere KGB-agenten Stanislav Levtsjenko skulle forklare seg for Eidsivating lagmannsrett. Han visste ikke noe om Treholt-saken, men han visste mye om hvordan KGB vervet agenter i vestlige land.

Forut for rettssaken hadde statsadvokat Lasse Qvigstad møtt Levtsjenko hos den amerikanske etterretningstjenesten CIA i USA.

Levtsjenko var med god grunn redd for sin egen sikkerhet – flere KGB-agenter som hadde hoppet av til Vesten var tidligere blitt likvidert, trolig av sin tidligere arbeidsgiver.

Både han og CIA satte strenge krav til sikkerhet før det var aktuelt å komme til Oslo for å vitne. Han skulle forklare seg om fremgangsmåten KGB brukte — å knytte kontakt opp til unge politikere og journalister gjennom vennlig, sosial og spandabel opptreden. Målet for KGB-folkene var så å verve sine nye «venner» som spioner.

På påtalemyndighetens bevisoppgave - som heller ikke var offentlig - var den tidligere KGB-majoren oppført som vitne nr. 57; politibetjent Stein Lynne.

Både journalister utenfor Oslo tinghus og ansatte på vei inn oppdaget at noe spesielt skulle skje denne dagen. Den strenge sikkerhetskontrollen var skjerpet enda et hakk. Også høyesterettsdommere på vi inn til sine kontorer ble kroppsvisitert av politivaktene. Og stresskofferter og vesker ble nøye gjennomgått.

Skalkeskjul

Gjennom en bakdør ble Levtsjenko smuglet inn i tinghuset.

Førstelagmann Astrid Rynning syntes synd på mannen som kom humpende inn i den spesialbyggede sikkerhetsrettssalen på krykker og med et ben i gips. Men den tidligere KGB-agenten hadde ikke behov for noen stol å sitte på – krykker og gips var bare staffasje og skalkeskjul.

- Jeg er enda tausere enn tidligere, sa statsadvokat Lasse Qvigstad på spørsmål fra journalistene om det ekstra høye sikkerhetsnivået.

I dag - akkurat 29 år senere, sier Qvigstad en god del mer;

— Man var veldig opptatt av sikkerheten hans, sier Qvigstad, og viser til at det jo finnes eksempler på at avhoppede agenter er blitt tatt livet av.