AV ALF SKJESETH, NTB

Med anklager om terrorvirksomhet og krigsforbrytelser hengende over seg, slentrer mulla Krekar rundt i mediesamfunnet som et tabloid naturtalent, med advokat Brynjar Meling som sin trofaste væpner Sancho Panza.

Kontrasten mellom de alvorlige anklagene mot Krekar og hans sorgløse pendling mellom kafeene på Grønland og mediene gjør Krekar til et sikkert tema for Sterke Meninger; noe vi skal få høre når Fremskrittspartiet har landsmøte til helga. Men saken er komplisert, og egner seg dårlig som populistisk symbol i innvandringsdebatten.

Utlendingsmyndighetene vedtok i februar at mulla Krekar skal utvises fra Norge. Han er ifølge kommunalminister Erna Solberg (H) en fare for rikets sikkerhet, og har brutt vilkårene for politisk asyl. Utlendingsdirektoratet har fratatt ham asylstatusen, oppholds— og arbeidstillatelsen og reisedokumentene. Utvisningsvedtaket er anket.

Uryddig politiarbeid

Parallelt med UDIs behandling av anken driver Økokrim etterforskning av Krekar på grunnlag av en ullen siktelse, etter en uryddig prosess med en rekke nederlag fra politiets side.

Riksadvokaten måtte i februar overføre ansvaret for etterforskningen fra Politiets sikkerhetstjeneste (PST.) til Økokrim, etter påstander om ulovlige etterforskningsmetoder. Riksadvokaten har også slått fast at private, militære organisasjoner i utlandet ikke rammes av straffelovens paragraf 104a, som Krekar først ble siktet etter.

Domstolene godtok ikke en panikkpreget arrestasjon av Krekar på grunnlag av et TV-intervju, og Høyesterett slår fast at det ikke er grunnlag for å sikte Krekar etter den såkalte terrorismeparagrafen.

Uviss sak

Det er dermed uklart hva en eventuell tiltale mot Krekar vil gå ut på, og høyst uvisst om påtalemyndigheten kan få ham dømt. Når og hvis det blir praktisk mulig, skal Økokrim få litt av en avveksling fra jakten på norsk hvitsnippkriminalitet. De ønsker å etterforske Krekar i Nord-Irak, i et minefelt av intriger der det verken finnes nøytrale sivile myndigheter eller aktører som ikke er engasjert for eller imot Krekar og hans organisasjon Ansar al-Islam.

Fellende bevis?

Den islamistiske Ansar al-Islams nådeløse brutalitet mot kurdiske rivaler er godt dokumentert, og Krekar har i enkelte intervjuer stått frem som en truende religiøs fanatiker. Men selv om Krekar neppe er så godslig som han virker når han viser smørsiden, kan det bli vanskelig å skaffe beviser som vil holde til dom i en rettssal.

Krekar var leder av Ansar al-Islam i en begrenset periode. Den internasjonale ekspertgruppa International Crisis Group (ICG) er blant dem som mener at Krekars og Ansar al-Islams betydning og angivelige forbindelser til al Qaida er sterkt overdrevet fra USA og rivaliserende kurderes side.

Dersom Økokrims etterforskning fører frem til en tiltale, må en rettssak mot Krekar finne sted i Norge. Dette vil først kunne skje lenge etter at UDIs behandling av ankesaken er avsluttet. Utvisningsvedtaket vil trolig bli bekreftet om en måned eller to.

-Utsett utvisning

Rent bortsett fra at det er vanskelig å se hvor Krekar etter krigen i Irak skal kunne sendes uten å komme i fare, er det mye som taler for Amnesty Internationals oppfordring om å stille hele utvisningssaken i bero til straffesaken er avgjort.

Amnesty Norges generalsekretær Petter Eide kritiserer myndigheter og politikere for å blande sammen sakene. Han mener at straffesaken må komme først, og at Krekar må sone sin straff i Norge dersom han blir dømt. Dersom han blir frikjent, kan en utvisning gjennomføres - dersom dette kan gjøres uten å bryte internasjonale trygghetsbestemmelser.

Uansett utfall tyder alt på at mulla Krekar er kommet for å bli inntil videre.

(NTB)

LUKKEDE DØRER: Domstolene godtok ikke en panikkpreget arrestasjon av Krekar på grunnlag av et TV-intervju, og Høyesterett slår fast at det ikke er grunnlag for å sikte Krekar etter den såkalte terrorismeparagrafen.
Knut Fjeldstad/Scanpix