Tidlig på morgenen den 7. februar startet en demonstrasjon i byen Meymaneh i Afghanistan. Bakgrunnen var Muhammed-karikaturene og demonstrantene rettet aggresjonen mot NATO-styrken som i hovedsak var og er bemannet av nordmenn.

200-300 personer angrep basen, først med stein, siden med håndvåpen, granater og rakettkastere. De forsøkte å storme basen. Innenfor murene befant det seg 53 personer, deriblant 32 norske soldater, en sivil nordmann, 16 finner, tre latviere og en islandsk mekaniker.

En kamp på liv og død

Angrepet tiltok etter hvert i styrke og det ble utkjempet «en kamp på liv og død» som forsvarsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen i går uttrykte det.

En gruppe lokale, afghanske styrker, trolig politifolk, ankom også stedet. De skjøt med skarpt mot demonstrantene, men forsvant relativt raskt. Soldatene i NATO-leiren ble tvunget til å skyte med skarpt, men ble geværene rettet mot demonstrantene?

Seks norske soldater ble skadet i opptøyene, blant annet av granatsplinter. Etter fire-fem timers beleiring og kamper ankom en gruppe britiske soldater og først da roet situasjonen seg.

Den norske forsvarsledelsen og regjeringen ble raskt informert om den dramatiske og alvorlige hendelsen.

Forsvaret informerte, blant annet gjennom fortløpende oppdateringer på sine hjemmesider på internett.

Afghanerne drepte

Sent på ettermiddagen den 7. februar, klokken 18.05, opplyste forsvarsledelsen i Norge at «de militære styrkene har benyttet tåregass, gummikuler og varselskudd».

Forsvarssjef Sverre Diesen sa samme ettermiddag: «Jeg er fornøyd med at styrken kun har avfyrt varselskudd, brukt gummikuler og tåregass».

Den 8. februar skulle det etter planen avholdes muntlig spørretime i Stortinget. Men etter initiativ fra opposisjonen ble denne avlyst, og statsminister Jens Stoltenberg orienterte i stedet om hendelsen i Afghanistan:

«Våre soldater fortjener honnør. De norske soldatene har forsvart seg på en bestemt og klok måte....... Det er kommet meldinger om at afghanske sikkerhetsstyrker skjøt på angriperne, og at noen av angriperne skal være omkommet».

Et døgn etter at angrepet på leiren startet, sa altså statsminister Stoltenberg at det var afghanske styrker som hadde drept afghanske demonstranter.

Fra skanse til skanse

Den 9. februar offentliggjorde Forsvaret en situasjonsrapport hvor det sto at «det har vært løsnet enkelte skarpe skudd fra håndvåpen i selvforsvar. Dog brukte styrken i all hovedsak defensive virkemidler, som tåregass, gummikuler og varselskudd i de fem timene angrepet pågikk».

Videre het det at angriperne brukte panservernraketter, maskingevær, håndgranater, håndvåpen, brannfakler og stein, at angrepet ble oppfattet som en krigstilstand og at personellet kjempet for livet.

Ytterligere to dager senere, den 11. februar, het det i en ny situasjonsrapport at soldatene skjøt mot «noen av angriperne». Soldatene i leiren avfyrte rundt 400 skudd, samt tre sjokkhåndgranater. Forsvaret var nøye med å understreke at dette var tall for samtlige soldater i leiren, og at det «ikke nødvendigvis var fra norsk personell».

Den 12. februar sa forsvarsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen til Bergens Tidende at hun verken kunne bekrefte eller avkrefte om norske soldater drepte afghanerne.

Nei til granskning

Mer presis informasjon er ikke offentliggjort om hendelsen. Dagbladet skrev i går at det var norske soldater som drepte afghanerne i demonstrasjonen, og at antall drepte var minst fire, kanskje så mange som åtte.

Det førte til at forsvarsminister Strøm-Erichsen måtte svare på en rekke spørsmål fra ulike medier. Hun holder fast på at det fortsatt ikke er mulig å si med sikkerhet hvem som skjøt og drepte demonstrantene. Hun sa at ingen informasjon holdes tilbake og hun avviser en granskning av saken:

— Hvis en granskning skulle være nødvendig, så måtte noen ha gått ut over sitt mandat. Det har ingen gjort, sa Strøm-Erichsen og understreket nok en gang at det var helt nødvendig å skyte med skarpt siden det var en kamp på liv og død denne februarmorgenen.

Ansvar for informasjon

Det stiller seg annerledes med den informasjonen Forsvaret og forsvarsledelsen ga til sin egen statsminister og det norske folk i dagene etter hendelsen. Hvordan kunne statsministeren informere Stortinget om at det var afghanere som hadde skutt og drept demonstrantene? Og hvorfor tok det hele 4 dager før Forsvaret gikk ut med presis informasjon om hvordan soldatene hadde måttet forsvare seg, blant annet gjennom å skyte på angriperne?

Da BT spurte forsvarsminister Strøm-Erichsen om dette i går, la hun delvis skylden på at sambandsutstyret i leiren var ødelagt, og at situasjonen i leiren var uoversiktlig i tiden etter angrepet.

SPØRRETIMEN: Forsvarsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen og utenriksminister Jonas Gahr Støre.FOTO: SCANPIX