_THOMAS SPENCE

KRISTIN NILSEN

ROALD RAMSDAL_

I løpet av tre uker har Facebook-gruppen "Protestaksjon mot bensinpriser" fått 98 612 medlemmer, skriver Aftenposten.

Nå er den en av Norges største. "Skal vi godta at vi snart må betale over 17 kroner literen for bensin/diesel? Burde vi ikke snart protestere?" skriver Jan Frode Rønningen, mannen som startet oppropet.

— Det har ringt i ett sett. Det er mange tilbakemeldinger, mange takker meg. Oppropet viser hva den vanlige mann vil. Jeg startet gruppen etter at jeg så på nettet at prisene var ventet å komme over 16 kroner. Gruppen ble startet i ren frustrasjon, forteller 36-åringen fra Arendal.

Oljemarkedsanalytiker Torbjørn Kjus i DnB NOR Markets tror prisen fort kan komme opp i 15 kroner.

— Jeg tenker at råolje snart koster 150 dollar fatet. Da vil bensinprisen her hjemme øke til 14- 15 kroner i gjennomsnitt. Ut fra lønnsnivået i Norge tror jeg ikke dette vil stoppe folk fra å kjøre bil. Jeg tror nordmenn kommer til å kjøre like godt selv ved 20 kr literen. I andre land, der energiprisene utgjør enn større del av husholdningsbudsjettet, sliter forbrukerne mer, sier Kjus.

For at bensinprisene skal komme opp i 16 kroner literen, må råoljeprisen opp i 180 dollar fatet. I går var prisen drøyt 132 dollar.

Snur ikke 100 000 sure Facebook-brukere er imidlertid langtfra nok til å skremme finansminister Kristin Halvorsen. Hun gjør det klart at folk må regne med høye olje- og bensinpriser i fremtiden.

— Oljeprisen er den avgjørende faktoren for den økningen vi har hatt i det siste. Bensin- og dieselprisen henger sammen med prisen på olje. Oljeprisen svinger jo, men det kan tenkes at oljeprisen vil være ganske høy fremover, sier hun, og avviser reduksjon i avgiftene.

— Avgiftsreduksjon er ikke aktuelt. Vi må regne med høy pris på fossilt brennstoff. Det er kort tid siden det ble vist at de norske utslippene gikk opp, og den norske transportsektoren var en viktig bidragsyter.

— Ifølge Siv Jensen rammer økte bensinpriser usosialt fordi også fattige må bruke bilen?

— Økte priser rammer alle som kjører. Det vil selvsagt være en økt utgift for folk. Men det er andre måter en må sørge for at folks privatøkonomi forbedres, og særlig for dem som har lite å rutte med. Det har vi gjort når vi har sett på skattesystemet og gitt lettelser på de lavere inntektene. I tillegg har reallønnsutviklingen vært veldig god de siste tre årene.

- Hvor går smertegrensen?

— Vi bruker i gjennomsnitt 3,5 prosent av forbruket vårt til drivstoff. For de flestes privatøkonomi er drivstoff en forholdsvis liten utgift. Andre utgifter er større.

- Trenger norske bensinpriser være høyest i Europa?

— I forhold til vår levestandard, lønnsnivået, har ikke vi den høyeste bensinprisen i Europa, svarer hun.

På Stortinget er det kun Frp som ønsker å kutte i avgiftene. Siv Jensen opplyser at de jobber med et forslag om å kutte 2,50 kroner i prisen. Høyre er ikke enig.

— Jeg anser det ikke som aktuelt nå. Vi er imidlertid bekymret for situasjonen for transportavhengige bedrifter i Distrikts-Norge og er åpne for en vurdering av tiltak rettet mo disse, sier Jan Tore Sanner (H).

150 millioner Regjeringen forslår i revidert nasjonalbudsjett at punktet i klimaforliket om økte drivstoffavgifter skyves frem ved å øke autodieselavgiften med 10 øre pr. liter og bensinavgiften med 5 øre pr. liter med virkning fra 1. juli 2008 i stedet for fra årsskiftet. Det gir rundt 150 millioner kroner ekstra i statskassen.

For en bensindrevet personbil med et drivstofforbruk på 0,8 liter pr. mil og en årlig kjørelengde på 20 000 km vil forslaget gi en merkostnad på 100 kroner pr. år inkludert merverdiavgift av avgiftsøkningen, ifølge Finansdepartementet.

- Likevel: Er denne økningen nødvendig nå?

— Bakgrunnen for den brede enigheten om klimaforliket, og 10 øre økning for diesel og 5 øre for bensin, er at fossile brensler er et viktig bidrag til global oppvarming, svarer Halvorsen.

Hva synes du om bensinprisene? Diskutér saken her.

MORTEN HOLM/SCANPIX