Enorme summer er tapt gjennom statens mislykkede IKT-prosjekter de siste tiårene.

En av solskinnshistoriene fornyings— og administrasjonsminister Rigmor Aasrud (Ap) fortalte om i BT i går, var dataprosjektet til Statens lånekasse.

— Jeg har sett veldig mange vellykkede IKT-prosjekter. Mattilsynet har nylig gjennomført et på budsjett. Lånekassen og Skatteetaten er vellykkede. Skatteetaten har holdt seg innenfor de budsjettrammene de har, sa Aasrud.

Seks år forsinket

En nærmere gjennomgang BT har gjort, viser imidlertid at ikke alt gikk som det skulle med moderniseringsprosjektet til Lånekassen:

I 2006 var kostnaden anslått til 319 millioner kroner. Foreløpig sluttregning er på 812 millioner kroner.

Fornyingsprosjektet skulle først være avsluttet i 2008. Foreløpig sluttdato er nå beregnet til midten av 2014.

For ti år siden startet arbeidet med å modernisere datasystemene til Statens lånekasse for utdanning. Høsten 2005 skrev Lånekassen under den første kontrakten for prosjektet LØFT (Lånekassens ønskede fremtid).

I den rød-grønne regjeringens aller første statsbudsjett fra oktober 2005 var kostnadsrammen 319 millioner kroner.

Måtte starte på nytt

Våren 2006, bare noen måneder senere, måtte Lånekassen og Kunnskaps-departementet erkjenne at prosjektet ikke kunne realiseres innenfor rammene.

Prosjektet ble stoppet. De måtte starte på nytt.

Høsten 2007 informerte regjeringen Stortinget om at moderniseringsprosjektet LØFT krevde et økonomisk løft av en helt annen dimensjon enn det som lå på bordet to år tidligere. Kostnadene ble anslått til 627,6 millioner kroner. I tillegg satte de av en usikkerhetspott på 117 millioner kroner.

Totalsummen ble 745 millioner kroner (812 millioner prisjustert til 2013-kroner). Nå het det også at prosjektet skulle være ferdig ved utgangen av 2011.

Prosjektdirektør Sigurd Eriksson i Lånekassen mener prosjektet som ble startet opp på begynnelsen av 2000-tallet ikke kan sammenlignes med det som de har endt opp med.

— Føringene for det første prosjektet sa at man skulle skaffe en ny IKT-løsning basert på standardsystemer. Det var veldig i vinden den gangen. Man skulle redusere kostnader ved å gjenbruke andre løsninger. Dersom andre løsninger passet behovene ville man slippe å programmere, og dermed spare penger, sier Eriksson.

Står for skrytet

Denne IKT-løsningen hadde en kostnadsramme på 319 millioner kroner. Forprosjektet viste imidlertid at man måtte gjøre flere endringer i standardsystemet som ble valgt, noe som ville bli veldig dyrt.

— Basert på dette stoppet man prosjektet før man hadde brukt av tildelingen. Det var en styrt og kontrollert avslutning. Så gjennomførte man et nytt forprosjekt som ledet til at vi valgte å lage et eget system.

Statsråd Aasrud står for uttalelsene sine fra i går.

På spørsmål fra BT om hvorfor hun trekker frem dette som et suksessprosjekt, tross overskridelsene, svarer Helge Kvandal i departementets informasjonsavdeling følgende:

— Statsråden har kun uttalt seg om hva Lånekassen har oppnådd med digitalisering generelt, og det synes jeg går frem av sitatene. Spørsmål knyttet til LØFT spesielt bør du ta med Lånekassen eller Kunnskapsdepartementet.