Den er vanskelig å se. Fjellskrenten — mer noen sprekker i fjellveggen enn noe annet - er ikke et sted du vanligvis legger merke til.

For noen ble skrenten stedet de ble skadet eller drept. For noen ble også skrenten en slags redning. På det meste, har et vitne forklart, var det 30 personer på de få kvadratmeterne.

13 av dem er nevnt i tiltalen.

Fem ungdommer døde. Åtte ungdommer ble hardt skadet. For flere av dem var skadene så alvorlige at de med et nødskrik overlevde.

Kø for å komme til

Først var det en mindre gruppe på syv-ti personer som lå der, ifølge noen av vitnemålene. Men skrenten ble en populær gjemmeplass for ungdommene som flyktet langs Kjærlighetsstien.

— Det kom flere og flere folk. Jeg husker bare et sammensurium av forskjellige mennesker, fortalte Viljar Hanssen (18).

Da han kom dit, var de rundt ti. Senere ble det mer trengsel.

Kort tid før Breivik kom dit, flyktet Eirin Kristin Kjær (20) til skrenten sammen med en stor gruppe.

Flere har forklart at de nærmest sto i kø for å klatre ned.

Og midt i dramatikken: Også edle handlinger.

Ylva Helene Schwenke (15) fortalte at Simon Sæbø (18), som senere ble drept, ba henne gå ned skrenten først, slik at han kunne dekke henne. Det samme sa Eirin Kjær:

— Guttene lot oss jentene klatre ned først.

Håpet på en syk øvelse

Hun fortalte hvordan alle presset seg sammen.

— Jeg har aldri sett folk gjøre seg så små, sa 20-åringen.

Mens de var der, snakket noen i telefonen, noen med hverandre. Andre holdt rundt hverandre.

BRATT: Skrenten har en høydeforskjell på 13 meter. Politioverbetjent Gøran Dyvesveen beskrev i retten skrenten som så bratt at man ikke kan ta seg opp uten hjelpemidler.
HÅVARD BJELLAND

— Mange ringte hjem. Noen skrek. Noen hoppet i vannet. Jeg satt bare der og håpet det var en syk øvelse, fortalte Espen Myklebust (18).

De som lå ytterst, var i størst fare. En jente fortalte Eirin Kjær at hun ikke ville ligge ytterst.

— Hun var kjemperedd. Så vi byttet plass. Ti sekunder senere skjøt han meg, sa Kjær.

I ettertid er hun likevel glad for at hun gjorde det.

— Jeg kunne ikke ha levd med ikke å ha byttet med henne, sa hun.

En slags Voldemort

Fra den siste store gruppen karret seg inn langs hyllen, gikk det trolig bare sekunder før Breivik var der.

En ting alle de overlevende har nevnt foran dommerne, er frykten de kjente på mens skuddlydene kom nærmere og nærmere. Inntil de så mannen i politiuniform.

— Alle skvatt, sa Cathrine Trønnes Lie (18) da hun vitnet.

— Vi kunne høre skrittene og pusten hans. Han hørtes opphisset ut. Det var hvesing, på en måte. Der og da tenkte jeg på Voldemort i Harry Potter. Den hørtes ond ut, den pusten, forklarte Tarjei Jensen Bech (20).

Skytingen startet. Cathrine Trønnes Lie rakk å tenke: «Herregud, nå er helvete løs.»

Etter at han ble skutt, husker Viljar Hanssen at han ba lillebroren komme seg unna. Han ville ikke at broren skulle se hva som skjedde med ham. Breivik skjøt ham fire ganger, en av dem i hodet.

En 17 år gammel jente kjente plutselig «et veldig trykk i hele kroppen», forklarte hun. Hun ble skutt i armen. Hun falt og ble liggende med hodet mellom to steiner.

«Este ut som en kjempe»

Men noen falt utfor skrenten, løp, krabbet og akte andre seg ned de 13 meterne til vannet. De følte seg fanget. Flere snakket om hvor glatt det var. Det hadde regnet i dagevis.

Marte Gustavsen Ødegården (18) ble skutt i ryggen. En stund klamret hun seg til en tornebusk. Hun beskriver følelsen av å bli skutt som at hun «este ut som en kjempe».

— Jeg hadde null kontroll over beina mine, og slapp taket.

REDNING: For noen ble også skrenten en slags redning. På det meste, har et vitne forklart, var det 30 personer på de få kvadratmeterne.
HÅVARD BJELLAND

Hun falt i vannet. Mens hun kastet opp blod, så hun andre bli skutt.

Tarjei Jensen Bech hørte et skrik. Han så en busk. Så ble det svart, ifølge hans egen forklaring. Det neste han husker, er at han våknet i vannkanten, skutt i kneet.

Ylva Helene Schwenke ble også liggende i vannkanten.

— Jeg har sett en del på amerikansk film. Der dør du etter én kule. Jeg hadde fått fire, forklarte 15-åringen.

Mens hun lå der, sa hun til seg selv: «Jeg får bare holde meg våken.» Som mange andre av de hardt skadede, har hun arr etter skuddene som traff henne. Hun sier hun bærer dem med verdighet, som et tegn på at demokratiet seiret.

Sang sjørøversanger

Ved vannkanten løste de sine problemer ulikt. Viljar Hanssen bestemte seg for å krype i fosterstilling rundt en stein. Her bablet han med seg selv. Han ville holde det gående.

— Til slutt sang jeg på gamle sjørøverviser, forklarte han.

Andre lå helt, helt stille.

En 17 år gamle jente - hun er anonymisert etter eget ønske - forklarte hvordan flere båter kjørte forbi. Hun turte ikke gi tegn til dem.

— Men til slutt var jeg veldig kald. Jeg tenkte at jeg kom til å dø uansett, så da kunne jeg like godt vinke til dem.

Båten kom inn. De som var om bord ropte om det var flere overlevende der.

— Da kom det masse folk frem bak meg. Jeg trodde at jeg lå der nesten helt alene med døde mennesker.