— Det er særlig spekket som er fullt av miljøgifter, ikke minst PCB som er oppmagasinert i næringskjeden på grunn av alt industriavfallet fra Europa. Derfor er det uspiselig, sier lederen i Norges Miljøvernforbund.

Oddekalv forteller at han i april 2000 sendte et brev til japanske forbrukerorganisasjoner og miljøvernforbindelser som han er «hundre prosent sikker på» fikk helsedepartementet i landet til å sette foten ned og forby import. Ifølge japanske samarbeidspartnere var det brevet med det skremmende innholdet som gjorde utslaget, mener miljøkrigeren.

— Er det noe vi vet japanerne er var for, er det mat som kan sette fruktbarheten i fare! tilføyer han.

Spiser selv hvalkjøtt

Men Kurt Oddekalv har likevel ingenting imot at Norge og andre land jakter på vågehval, for bestanden er på ingen måte truet. Den norske fangstkvoten må gjerne dobles, slik han bedømmer det.

— Men vi må spise kjøttet selv, og alt spekk må brennes, ikke kastes på havet, slik det gjøres i dag. Det må behandles som spesialavfall.

— Er det marked her til lands for å ta unna dobbelt så mye kjøtt som i dag?

— Utvilsomt. Hvalkjøtt er nydelig mat og bør finnes på alle bord her til lands. Selv spiste jeg ti kilo av det i fjor.

— Men japanerne tåler det altså mindre?

— Det er spekket som først og fremst er problemet, sier han.

Nordisk irritasjon

Fangstvedtaket i Reykjavik blir møtt med sterkt sprikende holdninger i de nordiske landene. Norge støtter islendingene, danskene forsøker å megle, mens nabolandene i øst hamrer løs på den vesle øynasjonen.

Danmarks representant i Den internasjonale hvalfangstkommisjonen IWC, Ole Samsing, sier at danske myndigheter har stilt seg nøytral i den kvasse internasjonale ordkrigen i kjølvannet av det islandske vedtaket. Noen dansk fordømmelse av broderfolket i nordvest har aldri vært aktuelt.

— Danmark aksepterer dessuten et meget begrenset fangstvolum, for det er skjedd en endring i ressursgrunnlaget når det gjelder vågehval i de siste 25 år etter fangstforbudet. Derfor stemte vi i 2002 for at hvalfangsten kunne gjenopptas på dette grunnlaget, sier Samsing.

Han presiserer likevel at Island så vel som Norge burde ha latt være å fastsette fangstkvoten på egen hånd. IWC burde ha vært rådspurt.

Fordømmelse

Svenske og finske myndigheter retter derimot skarp kritikk mot Island. Sveriges miljøminister Andreas Carlgren går lengst og sier at han på det sterkeste beklager fangstvedtaket, og at Sverige sammen med andre land vil arbeide aktivt for at det ikke skal bli iverksatt.

Overinspektør Benina Blanket i det finske Miljøverndepartementet sier på sin side til BT at Islands fremgangsmåte ikke er akseptabel.

Den finske og den svenske miljøvernministeren leverte for øvrig i mai i år en felles protest til den norske fiskeriministeren, Helga Pedersen, for at hun økte kvoten på fangst etter vågekval. «En ytterst beklagelig avgjørelse», het det i fordømmelsen.

Fakta/hvalfangst

  • Island vedtok før helgen å starte kommersiell fangst etter finnhval og vågehval. Fra før er det bare Norge som driver fangst på vågehval. Etter at det internasjonale fangstforbudet ble innført i 1982, gjenopptok Norge fangsten etter vågehval i 1993.
  • I inneværende sesong har de 30 norske fangstskutene en kvote på 1052 vågehval. Forrige år var kvoten på 745 hvaler.