LINE NOER BORREVIK

— Målet er å inspirere lærerne til en grunnleggende verdidebatt. Hva skal skolen være i et nytt årtusen? Hva slags fellesskap er det denne skolen skal danne? Hva slags samfunn er det vi skal forberede elevene på? Og hva vil det si å være «gagnlege og sjølvstendige menneske i heim og samfunn», spør Inge Eidsvåg, lektor og forfatter av «Menneske først!», en lærebok om verdier - for lærere.

Han synes ikke internasjonale karakterstatistikker og norske elevers prestasjoner i matte og naturfag bør få rå grunnen i skoledebatten.

— Skolen handler jo om langt mer enn fagene. Elevene skal lære både kunnskaper, holdninger og ferdigheter. For å lære matematikk må man også øve utholdenheten, og for å lære demokratiske holdninger må man lære hva demokrati er, mener han.

Store spørsmål

— Jeg har fått nokså frie hender, og prøver å reise de grunnleggende spørsmål, formidle noen kunnskaper, belyse noen dilemmaer og fremsette noen synspunkter. Alt dette for å bidra til refleksjon og samtale om skolen i det 21. århundre, sier han.

Eidsvåg legger den danske moralfilosofen Knud E. Løgstrups resonnementer til grunn for argumentasjonen for en felles verdibase. Han mener det er stor forskjell på verdipluralisme og verdirelativisme.

— Det er ikke et problem, men en ressurs at skolen er en møteplass der barn kommer med ulike verdisyn. Vi må ikke glemme at det tross alt er stor enighet om de grunnleggende verdiene, som respekten for liv, sannhet, demokrati og menneskerettigheter. Å ha respekt for andres verdier er ikke det samme som å være likegyldig, mener han.

Bøller i fangenskap

Forfatteren er opptatt av struktur og disiplin i klasserommet, og viser til alles behov for arbeidsro.

— Man kan ikke lære i det komplette kaos. Barn trenger å lære den nødvendige sjøldisiplin - og respekt for hverandre. Der bøllene herjer er de fleste undertrykte. Også bøllene. De er fanger av seg selv og blir bare kjent med sin egen selvhevdelse.

Mor tror på Jesus

Eidsvåg er opptatt av at lærerne må våge å vise autoritet. Den lærer som ikke har autoritet er ofte den som blir autoritær.

— En lærer kan selvfølgelig mene noe annet om et kontroversielt spørsmål enn eleven, så lenge læreren sørger for at det er rom også for elevens mening. Elever skal tas på alvor ved også å ytes motstand. Synspunkter skal prøves.

Dette poenget illustrerer han med en historie om en lærer som ble spurt av en elev fra et kristent hjem, om han trodde på Jesus. Læreren svarte ærlig: «Nei. Men moren min tror på Jesus.»

— Læreren gjorde seg selv tydelig, samtidig som han ga støtte til elevens tro. En lærer må aldri desavuere eleven eller elevens foreldre, understreker Eidsvåg.

Svikter sin oppgave

— Både lærere og skolepolitikere svikter sin oppgave hvis de ikke reflekterer rundt hvilken skole vi skal ha. Da tenker jeg på både formål, innhold, organisering og arbeidsmåter. En bevisstgjøring er en forutsetning for denne refleksjonen. Jeg håper boka vil kunne inspirere til det, sier Eidsvåg.