I Norge finnes det riktignok mange bitte små bioenergianlegg. Det største i Hordaland finner vi, ikke uventet, på Granvin Bruk. Der er det full fyr, og de produserer nok energi, i form av varme, til 105 eneboliger. Men varmen som kommer ut, brukes til å tørke bygningsmaterialer.

Granvin Bruk er det største sagbruket på Vestlandet. Og med «sagbruk» mener vi noe helt annet enn alle de små gårdssagene med én sirkelsag som var/er i bruk bare noen få dager i året. I Granvin er dette industri. 62.000 kubikkmeter grantømmer foredles til fjøler, bord og planker for å mette tusenvis av hytte— og husbyggere.

Antall kubikkmeter forteller kanskje ikke så mye. Men 62.000 kubikkmeter tilsvarer noe i nærheten av 250.000 graner. En tredjedel av dette ender til slutt som flis.

Ingen som har kjørt Rv. 7 fra Kvanndal til Granvin har unngått å legge merke til de kjegleformete haugene med sagflis på kaien utenfor sagbruket. Alt sammen er råstoff til papir, og fraktes med båt til for eksempel Norske Skog sin papirfabrikk i Skogn i Nord-Trøndelag.

60 grantrær for dagen

Men Granvin Bruk har også eget høvleri der plankene og bordene fra sagen pusses og prepareres for levering til byggefirmaer i nord og sør. Det er flisen fra denne prosessen som fyres opp og ender som varme til sagbruket sitt enorme tørkeanlegg.

Og ovnen har stor appetitt.

— Vi har regnet ut at det går med flis tilsvarende 6000-7000 kubikkmeter fast grantømmer pr. år. Det tilsvarer 50-60 velvoksne grantrær hver eneste dag, sier produksjonssjef Hans Velken.

Bioenergianlegget har en effekt på 2,7 megawatt. Omregnet gir det ca. 21 milliarder kilowattimer i året. Det tilsvarer strømforbruket i 105 eneboliger av gjennomsnittlig størrelse.

Hele Granvin sentrum

Men Hans Velken ønsker å fyre mer.

  • Vi kan sage opptil 110.000 kubikkmeter hvis vi utvider driftstiden. I så fall blir det aktuelt å utvide fyringsanlegget.

En som har sans for dette er Jan Ivar Rødland. Han er skogbruksplanlegger i Vestskog, et andelslag som samler 2300 skogeiere i Hordaland og Rogaland. Medlemmenes tømmersalg går gjennom andelslaget. Rødland har sin faste arbeidsplass på Vestskog sitt hovedkontor, som bare ligger fem minutters spasertur fra Granvin Bruk, som er største kjøper.

Rødland er i tillegg varaordfører i Granvin, og han ser interessante muligheter dersom bioenergianlegget på Granvin Bruk utvides.

— Da kan vi forsyne store deler av Granvin sentrum med varme fra bioenergi. Her er kort avstand til eldresenter, skole og andre offentlige bygninger. Det ville ikke koste all verden å legge et rørsystem som kunne forsyne store deler av sentrumsbebyggelsen med vannbåren varme.

Mer og mer råstoff

Og det trengs ikke lange turen ut i det norske landskapet for å se at råstofftilgangen er kolossal.

Tilveksten alene i den norske skogen er 25 millioner kubikkmeter. Men bare 8-9 millioner kubikkmeter blir hogget, sier daglig leder Cato Kjølstad i Norsk Bioenergiforening, NoBio.

Omskrevet til elektrisk energi er tilveksten i norske skoger beregnet til 425 TWh, eller 425 milliarder kilowattimer. Utnyttelsen i dag strekker seg til 15 TWh. Men eksperter tror at utnyttelsen innenfor realistiske økonomiske rammer kan økes til 35 TWh.

En sped begynnelse

I Hordaland har landbruksavdelingen til Fylkesmannen regnet ut at skogene i fylket kan levere 320 GWh på 2-3 år. Det er nok til å dekke varmebehovet i 30.000 boliger.

Men ennå er dette i sin begynnelse. Et eldresenter på Voss varmes opp ved flisfyring. Et lignende anlegg drives på Osterøy. I Lindås har Nordhordland Skogeigarlag planer om en varmesentral for flis i Knarvik. Målet er å produsere 2-3 millioner kilowattimer for oppvarming av diverse offentlige bygg.

Bergen Tomteselskap undersøker nå muligheten for å knytte bioenergianlegg til utbyggingen av ett eller flere planlagte boligfelt i Åsane, Laksevåg eller Fana.

Også avfall er energi

Det er slett ikke bare avfall fra skogen som kan gi oss bioenergi. I Hordaland og Bergen er avfall også en viktig kilde. Forbrenningsanlegget i Rådalen produserer bioenergi i form av varme, som fordeles i enorme rørsystemer helt til Bergen sentrum. I 2006 produserte anlegget varme tilsvarende 119 GWh, altså 119 milliarder kilowattimer. I tillegg til varme produserte avfallsforbrenningen i 2006 36 GWh i form av strøm til nettet.

Gass fra møkk og slam

En annen energiform som vi kan få fra avfall er biogass. Dette er en svært gammel energiform, der for eks. kineserne ganske enkelt samlet kumøkk i lufttette beholdere. Millioner av bakterier skred til verket og produserte metangass, som ble tappet ut og benyttet til lys og oppvarming.

Biogass er i bruk i mindre målestokk også i Norge, men kan neppe bli noe annet enn et supplement i lokal energiforsyning. Bergensområdets interkommunale renovasjonsanlegg, BIR, har planer om et biogassanlegg for slam fra kloakkrenseanleggene. Muligens kan de være i drift om fire-fem år. Gass fra disse anleggene kan for eksempel benyttes av de 80 bussene i Bergen som i dag går på naturgass.