Samtidig opplevde Sponheim striden, som toppet seg rundt nyttår, som tøff.

— Jeg er ikke i stand til å se hva som foregikk og forstå hva som egentlig skjedde. Og det bryter fullstendig med det jeg opplever for tiden - en unison støtte fra hele partiet.

— Men det er et faktum at valgkomiteen på et tidspunkt ikke ønsket å innstille deg som leder?

— Det ble jeg informert om av valgkomiteens leder i en telefonsamtale. Det tok jeg som et råd, ikke noe annet. Valgkomiteen hadde stilt meg et spørsmål om jeg ville fortsette, og på det tidspunkt hadde jeg ikke svart. Når jeg svarte, var saken ganske avklart, sier Lars Sponheim. Han tror ikke partiets landsmøte, som starter på Hamar fredag, vil bli preget av personstrid og fortsatt lederdebatt.

Farlige Venstrefolk

— Hva er din kommentar til at partiets valgkomité ønsket at Olaf Thomessen skulle lede regjeringspartiet Venstre, en mann helt uten bred, politisk erfaring?

— Venstrefolk kan være litt farlige for seg selv, ved at de ikke forstår eller tar inn over seg hvilken virkelighet partiet befinner seg i, og det var nettopp dette som gjorde hele situasjonen uvirkelig.

Noe av bakgrunnen for dette er at det er opplest og vedtatt at lederen av et regjeringsparti både må være statsråd, og en del av regjeringens indre kjerne. Som deltaker i det mektige, indre kabinettet har Sponheim en betydelig innflytelse i regjeringen. Den indre kjernen er statsminister, partiledere og finansminister. Dette er ingen posisjon en helt fersk politiker bare kan bli kastet inn i.

«Ulykkelig kjærlighet»

Lars Sponheims forhold til parti og personer i Hordaland er ikke rosenrødt. Selv sier han at forholdet til tider er «preget av ulykkelig kjærlighet.»

— Det er mange årsaker til dette. Det var Hordaland Venstre som sendte meg til Stortinget. Da jeg kom inn på Stortinget, ville Venstre i hele landet eie meg. I denne tiden har jeg kanskje ikke vært dyktig nok til å gi Hordaland Venstre særbehandling. I tillegg er det en personlige elementer involvert, sier han.

Sponheim vil ha seg frabedt beskyldninger om ikke å prioritere partiet nok.

— Jeg har ofret kolossalt mye, men også fått mye tilbake. Det er ikke synd på meg, fordi alt har vært mitt eget valg. Men jeg kan ikke kritiseres for ikke å ha ofret nok for partiet, sier han.

Samtidig erkjenner Sponheim at det er behov for å markere partiets interesser sterkere.

— Jeg vil bruke mer tid på partiet, og nå gjenstår en stor jobb - å få til et godt valgresultat i 2005.