Integrering har vært ett av dagens store diskusjonstemaer på Arbeiderpartiets landsmøte, og det var også i fokus da nestleder Helga Pedersen gikk på talerstolen for å innlede til debatt om det nye partiprogrammet.

Hun annonserte at regjeringen har vedtatt å skjerpe kravene til norsk-undervisning for innvandrere og asylsøkere.

Dobler timeantallet

— Jeg er glad for å meddele at Regjeringen denne uken har gått inn for at dagens rett og plikt til norskopplæring skal fordobles, fra 300 til 600 timer, sier Pedersen.

— Vi foreslår også at det innføres obligatoriske prøver i norsk for de som gjennomfører denne opplæringen, sier hun.

Tiltaket vil gjelde for flyktninger, asylsøkere og folk som søker familiegjenforening. Arbeidsinnvandrere vil få rett til undervisningen, men har ingen plikt til å gjennomføre den.

Bestått eksamen vil være en forutsetning for å få innvilget bosetting eller statsborgerskap.

I dag er det ikke noe krav til at alle skal avslutte norsk-opplærigen med en slik prøve, men det er opp til den enkelte kommune hvordan de vil gjøre dette.

Begeistring i Høyre

Høyres Bent Høie er fornøyd med økningen i time-tallet.

Dette er et Høyre-forslag som vi fremmet alt i statsbudsjettet i høst, og i et forslag i Stortinget for en måned siden. Det er et riktig skritt. De fleste har behov for så mange timer, sier han til Aftenposten.no.

Han er også positiv til at det innføres obligatorisk prøve.

— Det ser slik det praktiseres de fleste steder i dag, men det er et forslag vi absolutt også kan støtte, sier han.

Skepsis fra Frp

— Dette er gode forslag og gode intensjoner. Men det mangler det vesentlige, nemlig sanksjoner, sier Frps nestleder Per Sandberg.

Han viser til at det i dag bare er et fåtall som fullfører opplæringen fordi det ikke finnes noen sanksjoner.

— Hadde man gjort det obligatorisk at man skal bestå en språktest for å få opphold i det hele tatt, så hadde det vært et skritt i riktig retning, sier han.

Men nå blir det krav til bestått prøve for å få bosettingstillatelse eller statsborgerskap?

— Problemet er at de aller fleste hopper av språkkurset – hva skal man gjøre med dem? De blir her, for man har ikke mulighet til å gjøre noe med dem. Derfor må det innføres for eksempel økonomiske seksjoner, sier han.

Rolf Øhman, Aftenposten