SKATTEETATEN har avgjort at tidligere Ap-statsråd Grete Knudsen og tidligere Ap-ordfører Bengt Martin Olsen utnyttet delingsmodellen for å unngå skatt. De to gamle sosialdemokratene skal ha strukket grensene for modellen så langt som mulig — og vel så det - for å unngå å bli skattet som lønnsmottakere. Grete Knudsen tok ikke ut lønn fra rådgivningsvirksomheten i 2002, noe skatteetaten mener ville vært naturlig. Hun tok heller ikke ut utbytte. Det gjorde at hun sikret seg full pensjon fra Stortinget det året. Etter tung kritikk fra tidligere partivenner, og omfattende medieoppmerksomhet, valgte hun å betale tilbake pensjonen.

Bengt Martin Olsen brukte en annen velkjent metode for å unngå skatt. Han tok ut utbytte fra selskapet sitt, men ingen lønnsinntekt. Det er tydeligvis fristende all den tid lønnsinntekt er underlagt skatt, mens utbytte i praksis er skattefritt.

BÅDE KNUDSEN OG OLSEN er ilagt straffeskatt. Begge ville stå seg på å la saken ligge nå, og håpe at den ble glemt raskest mulig. Men de signaliserer at de vil prøve saken i rettssystemet. En rettssak kan ende i deres favør. Det betyr ikke at de går fri for personlige anstendighetsvurderinger.

Den eneste trøsten får være at de ikke er de eneste som prøver å utnytte akkurat denne muligheten i skattereglene. Det tar seg riktignok ekstra dårlig ut når politikere, som tidligere levde av å tale varmt for skatt og fordeling, velger en slik løsning. Men, som sagt, de er ikke alene.

Delingsmodellen legger nettopp opp til at organiseringen av aksjeselskapet avgjør hva den enkelte betaler i skatt. Skattereglene gjør det svært lønnsomt å organisere virksomhet med en aktiv og en passiv eier, der eierne unngår lønnsbeskatning ved å ta ut mesteparten av inntekten sin som utbytte.

DE SISTE ÅRENE har gitt oss svært mange eksempler på at delingsmodellen misbrukes og uthuler skattesystemet vårt. Derfor lå det også inne et forslag om å fjerne modellen, og erstatte den med mer rettferdige regler, i Skaugeutvalgets utkast til skattereform. Nå blir det innført skatt på utbytte fra 2006.

Frem til endringene trer i kraft, må vi leve med delingsmodellen. Det betyr at aksjeeierne vil stå overfor de samme skattemoralske dilemmaene i noen år til. De må bestemme seg for om de skal utnytte hver eneste krinkelkrok i reglementet for å unngå å bidra til fellesskapet, eller om de skal ta ut lønnsinntekt, og betale skatt i tråd med andre lønnsmottakere. Det handler ikke bare om hva som er lov i henhold til reglene. Det handler om anstendighet.