Over 500 ungdommer blir jaktet av en hensynsløs massemorder på en øy, uten fluktmuligheter og langt unna hjelp.

Skrekkscenariet som ble virkelighet 22. juli 2011, er to år senere blitt svært interessant for forskere.

Flere store forskningsprosjekter settes nå i gang for å studere hvordan opplevelsene fra Utøya påvirker dagliglivet til ungdommene som slapp fra massakren på Utøya med livet i behold.

— Unikt i verdenssammenheng

Ett av dem finner sted ved Haukeland Universitetssykehus. Det er unikt i verdenssammenheng, ifølge prosjektleder Anne Marita Milde ved Institutt for biologisk psykologi ved Universitetet i Bergen.

Her skal overlevende mellom 16 og 25 år fra Hordaland, Sogn og Fjordane og Rogaland bli undersøkt i en sofistikert MR-maskin.

— Mange av Utøya-ungdommene har opplevd kognitive vansker, som eksempelvis konsentrasjons- og hukommelsesproblemer. Vi ønsker å kartlegge eventuelle vansker på flere nivåer, for å se om traumene og stresset de er utsatt for har gitt endringer i deler av hjernen, sier Milde.

I alarmberedskap

Ungdommene som takker ja til å bidra til prosjektet skal gjennom en avansert form for MR-skanning, hvor deres hjerneaktivitet skal måles ved hjelp av magnetisme og radiobølger. Metoden brukes hovedsakelig til forskning, og ikke til undersøkelser av vanlige pasienter.

Prosjektleder Milde sier at personer som blir offer for eksempelvis et terrorangrep, kan bli hengende igjen i alarmberedskap lenge etter selve hendelsen er over.

— Denne kroniske stresstilstanden kan ha effekter på kroppens hormonsystemer, som igjen påvirker hjernens funksjon. Dette kan gå ut over blant annet hukommelse, konsentrasjon og læringsevne, sier Milde.

Også ved Rikshospitalet i Oslo skal det utføres et lignende studium, i regi av Universitetet i Oslo. I disse tider får rundt 500 Utøya-overlevende over hele landet invitasjon til å delta.

Bergen-Oslo

Myndighetene har oppfordret de to universitetene til å samarbeide om studiet, selv om det er snakk om to ulike prosjekter.

— Begge skal gjøre en MR-skanning av hjernen til overlevende. Etter at de ble klar over hverandres prosjekt, har det vært noen justeringer i planene. Men målet er fortsatt å ha alt ferdig om et år, sier koordinator Nils Olav Refsdal ved Forskningsetiske komiteer.

På Haukeland håper man at mellom 25 og 30 overlevende AUF-ere vil la seg undersøke. Den første ungdommen skal skannes allerede førstkommende fredag.

Ungdomspolitikere fra Unge Venstre og Unge Høyre har fått invitasjon til å delta i en kontrollgruppe, som forskerne skal sammenligne resultatene opp mot.

Første studiet i verden

Forskerne håper resultatene av studiet først og fremst kan gi kunnskap som helsevesenet kan benytte seg av i oppfølgingen av de overlevende etter 22. juli-tragedien.

— Dette vil også være verdifullt ved fremtidige katastrofer. I tillegg vil resultatene bidra til vitenskapen om hvordan traumer og stress påvirker hjernen, og om det har sammenheng med utviklingen av psykiske lidelser, sier Milde.

Lignende studier er utført på krigsveteraner, etter 11. september-angrepene mot USA og etter bombingen av en føderal kontorbygning i Oklahoma i 1995.

— Dette blir imidlertid det første studiet i verden som bruker disse metodene for å undersøke ungdommers respons på traumatisk stress, sier lege og postdoktor Olga Therese Ousdal ved Radiologisk avdeling på Haukeland.

- Ressurssterke

Hun sier at mens amerikanske forskere har studert eksempelvis krigsveteraner av ulik alder, livssituasjon og som har opplevd forskjellige traumer, så har alle de som overlevde Utøya opplevd akkurat det samme.

— I tillegg er det ressurssterke ungdommer, som i utgangspunktet delte en politisk interesse. At det forskes på en gruppe som er så homogen, gjør resultatene mer overførbare enn lignende studier som er utført tidligere, sier Ousdal.

Hun håper at funnene også blir lagt merke til internasjonalt.

— Kanskje kan resultatene få betydning ut over Norges grenser. Hver dag opplever ungdom over hele verden stressbelastninger og traumer, enten det er snakk om krigshandlinger i Midtøsten eller skolemassakrer i USA, sier forskeren.

En nasjonal mulighet

Ousdal sier at det også blir interessant å se hvordan eventuelle endringer i ungdommenes hjerner utvikler seg over tid.

— Vi vet at hjernen til personer under 25 år har mye lettere for å reparere seg selv, slik at de til slutt kan komme tilbake til normalt funksjonsnivå igjen. Heller ikke dette er blitt studert i denne skalaen tidligere, sier hun.

Å studere et utvalg mennesker som er så like, har stor verdi for all vitenskapelig forskning, fordi det gjør resultatene svært overførbare.

Prosjektleder Milde mener det er en unik, vitenskapelig mulighet for Norge, som bør gripes.

Hun mener det er tradisjon for at man lar amerikanske forskere gjøre den viktige og kostbare forskningen, mens norske forskningsmiljøer blir avspist med mer lettbent tematikk.

— Vi kan ikke se til utlandet og USA i vår søken etter kunnskap. Når slike hendelser rammer Norge, er det viktig at vi forsker på norske ungdommer som lever under norske forhold, sier Milde.