Pandaen, elefanten, de store apene, de store hvalene. Mennesket er i ferd med å kvele noen av den blå planetens største ikoner. Ekspertene ser død og utryddelse i krystallkulen. Det vil si — det er ikke helt riktig.

For dette er ikke spådommer lenger.

— Dessverre er dette ikke dommedagsprofetier. Det er sannsynlige utfall dersom dagens utbygging og ekspansjon fortsetter, sier dr. Christian Nellemann, global koordinator i miljøprosjektet Globio, i regi av FNs miljøprogram (UNEP). FN-forskere har det siste halvåret lagt frem ny, alarmerende kunnskap, blant annet under miljøkonferansen i Johannesburg i september:

  • Med dagens byggeaktivitet vil dyrelivet være redusert eller truet på opptil 72 prosent av klodens landareal i 2030. I dag gjelder det nesten halvparten av landarealet.
  • Med dagens vei-, gruvebygging, etc. i Afrika vil mindre enn ti prosent av leveområdene til de store apene fortsatt være «uforstyrret» i 2030.
  • Orangutangen i Sørøst-Asia går enda mer bråkete tider i møte. På Sumatra er den trolig vekk innen fem år på grunn av avskoging.
  • Dagens klimaendring vil gjøre Arktis mer tilgjengelig for multinasjonale selskaper. Over 70 prosent av Arktis kan om 50 år være sterkt påvirket av industri - fordi områdene er sårbare.

— Det er en misforståelse at bare befolkningsveksten er et problem. Nå blir det tydeligere og tydeligere at veibygging drevet av multinasjonale selskaper utløser kjedereaksjoner som truer vårt biologiske mangfold, sier Nellemann.

Blant de store investorene i slike multinasjonale selskaper er det norske oljefondet, ifølge Nellemann.

— Multinasjonale selskaper i Sørøst-Asia og Sentral-Afrika bygger veier, ofte ulovlig. Det fører til kjedereaksjoner, som at skogen ryddes, at skogen brennes, og at det jaktes ulovlig på dyr som orangutanger eller sjimpanser. Når landene i tillegg er fattige og preget av korrupsjon og ustabilitet, blir de en friarena for megakonsernene. Blant investorene som tilfører kapital er det norske oljefondet, sier Nellemann.

Han mener det bør stilles sterkere krav til investeringene og de multinasjonale selskapene. I Norge er dyr som villrein og fjellrev hardt presset av menneskelig aktivitet. Rødreven, derimot, klarer seg bra og blir hjulpet av menneskets ekspansjon. Det er nemlig typisk. Noen få arter greier seg.

— De som klarer seg best er skadeinsektene og mindre rovdyr, de såkalte generalistene, sier Nellemann.

Han mener Norge burde gå foran og verne langt større fjell- og skogområder. Norge har vernet en prosent av skogen, mens mange u-land har vernet langt, langt mer.

KILDE: ANIMAL PLANET, DISCOVERY NETWORKS INTERNATIONAL

Digger bambus TRUET: Kjempepandaen lever i seks mindre områder vest i Sentral-Kina i 2600-3500 meters høyde. I dag er færre enn 600 igjen i det fri. Bambus er pandaens hovedføde. Den bruker opptil 14 timer daglig på å spise, og kan sette til livs fra 12 til 18 kilo bambus om dagen. Bambusen blomstrer hvert hundrede år og så dør den. Når en hel bambusskog dør, kan det ta opptil 20 år før skogen igjen kan mette en populasjon av pandaer. Pandaer i fangenskap kan leve i opptil 30 år, men i det fri dør de som oftest før de fyller 20.

En sosial fyr TRUET: I dag lever under 650 fjellgorillaer i skogene i Rwanda, Kongo og Uganda, innenfor et område på 5-30 kvadratkilometer. Fjellgorillaen lever i grupper med opptil 35 individer. Lederen for hver gruppe er en fullvoksen hann, gjerne omtalt som «silverback» fordi den har sølvfarget hår på ryggen. Håret får sølvfarge rundt 11-årsalderen. Hver enkelt fjellgorilla har sine særtrekk, og forskere bruker snuteavtrykk for å identifisere dem. De er i hovedsak planteetere og kan i vill tilstand bli opptil 50 år gamle.

Størst på land TRUET: Den asiatiske elefantens populasjon teller bare 40.000. Den finnes i to undergrupper, den indiske og den thailandske, og er Asias største landdyr. Den er 6,4 meter lang, 3 meter høy og veier 5,5 tonn. Elefanter kan spise mer enn 227 kilo vegetasjon pr. dag. En elefant kan tisse 6,8 liter av gangen og opptil 70 liter pr. dag. Den bruker snabelen med hele 100.000 muskler for å ta til seg og sprute vann, løfte tunge gjenstander, lukte og spore. Det finnes ca. 500.000 av arten afrikansk elefant, som er større enn sin asiatiske artsfrende.

Halvparten truet TRUET: 7 av de 13 hvalartene som kalles «de store hvalene» er utrydningstruede. Knølhval, blåhval og gråhval forflytter seg over store områder. De kan reise fra 12.000 til 20.000 kilometer. De spiser i kaldt vann som inneholder mye plankton, og siden flytter de seg til grunnere vann for å føde unger. Dette gjør at ungene kan være i varmere vann frem til de utvikler tykt nok spekklag til å overleve i kaldere farvann. Det største antall hvaler som er rapportert fanget er 66.090, fra den arktiske hvalsesongen i 1961-1962.

Dykker dypt TRUET: Seks av de syv artene marine skilpadder er truede eller nesten utryddet. Kjempeskilpadden er den største havskilpadden og et av de største reptilene i vår tid. Den største som hittil er registrert, var en skilpadde som strandet i Wales. Den veide 916 kilo og var 2,56 meter lang. Kjempeskilpadden kan dykke ned til 1200 meters dyp. Før man innførte Turtle Excluder Devices (TEDs) ý en mekanisme som hjelper dyret å unnslippe trålposer ý døde rundt 50.000 havskilpadder i rekegarn i Den meksikanske golfen og Atlanteren.