Ekspertene ser død og utryddelse i krystallkulen. Det vil si — det er ikke helt riktig. For dette er ikke spådommer lenger.

— Dessverre er dette ikke dommedagsprofetier. Det er sannsynlige utfall dersom dagens utbygging og ekspansjon fortsetter, sier dr. Christian Nellemann, global koordinator i miljøprosjektet Globio, i regi av FNs miljøprogram (UNEP).

FN-forskere har det siste halvåret lagt frem ny, alarmerende kunnskap, blant annet under miljøkonferansen i Johannesburg i september:

  • Med dagens byggeaktivitet vil dyrelivet være redusert eller truet på opptil 72 prosent av klodens landareal i 2030. I dag gjelder det nesten halvparten av landarealet.
  • Med dagens vei-, gruvebygging, etc. i Afrika vil mindre enn ti prosent av leveområdene til de store apene fortsatt være «uforstyrret» i 2030.
  • Orangutangen i Sørøst-Asia går enda mer bråkete tider i møte. På Sumatra er den trolig vekk innen fem år på grunn av avskoging.
  • Dagens klimaendring vil gjøre Arktis mer tilgjengelig for multinasjonale selskaper. Over 70 prosent av Arktis kan om 50 år være sterkt påvirket av industri ý fordi områdene er sårbare.

— Det er en misforståelse at bare befolkningsveksten er et problem. Nå blir det tydeligere og tydeligere at veibygging drevet av multinasjonale selskaper utløser kjedereaksjoner som truer vårt biologiske mangfold, sier Nellemann.

Blant de store investorene i slike multinasjonale selskaper er det norske oljefondet, ifølge Nellemann.

— Multinasjonale selskaper i Sørøst-Asia og Sentral-Afrika bygger veier, ofte ulovlig. Det fører til kjedereaksjoner, som at skogen ryddes, at skogen brennes, og at det jaktes ulovlig på dyr som orangutanger eller sjimpanser. Når landene i tillegg er fattige og preget av korrupsjon og ustabilitet, blir de en friarena for megakonsernene. Blant investorene som tilfører kapital er det norske oljefondet, sier Nellemann.

Han mener det bør stilles sterkere krav til investeringene og de multinasjonale selskapene.

I Norge er dyr som villrein og fjellrev hardt presset av menneskelig aktivitet. Rødreven, derimot, klarer seg bra og blir hjulpet av menneskets ekspansjon. Det er nemlig typisk. Noen få arter greier seg.

— De som klarer seg best er skadeinsektene og mindre rovdyr, de såkalte generalistene, sier Nellemann.

Han mener Norge burde gå foran og verne langt større fjell- og skogområder. Norge har vernet en prosent av skogen, mens mange u-land har vernet langt, langt mer.

KILDE: ANIMAL PLANET, DISCOVERY NETWORKS INTERNATIONAL

TRUET: Kjempepandaen lever i seks mindre områder vest i Sentral-Kina i 2600-3500 meters høyde. I dag er færre enn 600 igjen i det fri.
FOTO: REUTERS