KJELL ØSTERBØ

Det er ekstreme bølger skapt av vind som oljeindustrien først og fremst designer offshoreinstallasjonene for å tåle. Tsunami som blir utløst av jordskjelv eller undersjøisk ras, er sjelden farlig for de på havet, men kan være livsfarlig for nære kystområder.

Det er kort avstand mellom bølgetoppene på de vindskapte bølgene. De skyller derfor ikke langt innover land før de trekker seg tilbake.

En tsunami derimot kan være en flere kilometer lang bølge som har helt andre volumer med vann. Innover mot land forsterkes denne bølgen av de enorme vannmassene som følger på bakfra. Dermed hever den hele vannstanden innover land i en mye lengre periode enn en vindskapt bølge, som har begrenset vannvolum og trekker seg fort tilbake.

Ble jekket opp seks meter

Da havbunnen på Ekofisk-feltet sank satte operatøren Phillips Petroleum i gang en gigantisk oppjekking av alle plattformene knyttet til det store feltsenteret med seks meter. Det ble først og fremst gjort for å kunne tåle den såkalte hundreårsbølgen.

— Denne bølgen som statistisk inntreffer en gang hvert hundrede år, har en bølgehøyde på mellom 25 og 32 meter. Høyest blir den utenfor Midt-Norge, mens den blir lavere både sør i Nordsjøen og nordøstover i Barentshavet. Utenfor kysten av Hordaland og Sogn og Fjordane blir den på rundt 30 meter, sier sjefingeniør Arne Kvitrud i Petroleumstilsynet.

— Selv om vi ikke har nøyaktige mål på enkeltbølger, så har vi beregnet bølgehøyder utenfor Haltenbanken på rundt 30 meter for ikke mange år siden, sier Kvitrud.

Skal ikke slå over dekk

Helt siden vi startet olje- og gassproduksjon på sokkelen har det vært et krav at installasjonene skal tåle slike bølger. I første rekke betyr det at bølgene ikke skal kunne slå opp på plattformdekket, samtidig som understellet skal tåle lastene som slike bølger skaper.

— Rundt 1980 påla vi også et krav om at installasjonene skulle tåle den såkalte titusenårsbølgen, sier sjef for Petroleumstilsynet Magne Ognedal. Det er en bølge som statistisk kan opptre omtrent en gang hvert titusen år og kan bli opptil 25 prosent høyere enn hundreårsbølgen.

Også jordskjelv

— Vi forventer at en slik bølge vil forårsake skader på plattformene, men de skal tåle den uten å rase sammen, sier Kvitrud.

På samme måten skal de tåle jordskjelv som statistisk også kan inntreffe hvert titusen år. Jordskjelv på våre kanter vil være såpass små at de bare i liten grad påvirker plattformenes design. Her er det først og fremst ekstrembølgen som er utfordringen.

— Jordskjelv i og utenfor Norge vil kunne gi utslag rundt syv på Richters skala. Til sammenlikning var skjelvet utenfor Sumatra nesten 30 ganger kraftigere, opplyser sjefingeniør i Hydro, Petter Bryn.

Spesialist Sverre Haver i Statoil kjenner ikke til at kjempebølger har påført installasjoner på norsk sokkel alvorlige skader. Det mest dramatiske er trolig en bølge som slo inn et vindu på produksjonsskipet på Varg-feltet.

TÅLER 30 METERS BØLGER: Plattformene i Gullfaks-området skal tåle bølgehøyder på godt over 30 meter. De høyeste bølgene får man utenfor Trøndelag fordi bølgene her kan bygge seg opp helt fra den amerikanske kysten. Storbritannia begrenser denne muligheten lenger sør i Nordsjøen, der hundreårsbølgen derfor blir noe lavere. <br/>ARKIVFOTO: JAN M. LILLEBØ