— To av prosjektets hovedformål er ønsket om å redusere bruken av fisk i eksperimenter og utvikling av metoder der vi ikke trenger å avlive fisken, opplyser forsker Bjørn Einar Grøsvik ved Molekylærbiologisk institutt, Universitetet i Bergen.

BT skrev nylig at Norge er storforbruker av forsøksdyr. Her fremgikk det også at bruken av fisk i eksperimenter er hovedårsak til at vi ligger høyt på statistikken.

En hudflik er nok

Ved Høyteknologisenteret i Bergen er man snart i gang med å redusere omfanget av fisk i eksperimenter. Ny teknologi gjør det mulig å kartlegge effekter ved å analysere bare en liten hudflik eller slim fra fisken. Tidligere har Biosense Laboratories brukt blodprøver for å studere hvordan hormonhermere og andre miljøgifter påvirker fisken og dens gyteevne. Nå skal det samme vitenskapelige verktøyet overføres til annen forskning på fisk.

— En liten flik av fisken kan gi informasjon om forandringer i proteinmønsteret i organismen. Ved å bruke såkalt proteom-teknologi vil vi kunne studere hvordan fisken reagerer på ulike former for påvirkning. I stedet for å avlive hele fisken, nøyer vi oss altså med å ta en liten prøve, forteller Grøsvik og forskningsdirektør Anders Goksøyr i bioteknologiselskapet Biosense Laboratories.

Prosjektet på Høyteknologisenteret er finansiert av EU, og inngår i en studie der forskere fra flere land er med. Ambisjonen er å redusere bruken av forsøksdyr.

«Lider ikke»

— Det er viktig å ha høy bevissthet omkring dyrevelferd også når det gjelder forsøk på fisk. Fisken lider ikke under eksperimentene vi gjennomfører i dag. Avliving skjer i tråd med regler og forskrifter. Når fisken får en injeksjon eller blir avlivet, er den allerede bedøvet, sier Goksøyr.

På Industrilaboratoriet på Høyteknologisenteret blir det årlig brukt rundt 20.000 fisk i forskningsprosjekter. I noen kummer koker det av smålaks som brukes til blant annet fôrforsøk. Andre fiskeslag er særlig torsk, men også piggvar, kveite og sild er forskningsobjekter i laboratoriet.

— Norsk akvakultur-næring hadde ikke vært på det nivået den er i dag, hadde det ikke vært for forskning og utvikling som innbefatter bruk av forsøk på fisk. For 15 år siden brukte oppdrettsnæringen nærmere 50 tonn antibiotika, i dag er forbruket tilnærmet null. Utviklingen av vaksiner mot ulike fiskesykdommer hadde heller ikke vært mulig, uten utstrakt bruk av dyreforsøk, mener Goksøyr og Grøsvik.

- Dyrevernere går for langt

Begge forskerne er enig i at unødvendig og smertevoldende dyreforsøk bør unngås. Men de synes dyrevernere likevel går altfor langt når de vil ha slutt på alle forsøk med dyr.

— Innen medisinsk forskning vil dyreforsøk alltid være påkrevd. Selv en ihuga dyreverner ville følt seg uvel ved å bruke et legemiddel eller behandlingsmetode som ikke først var utprøvd og testet på dyr, mener Goksøyr. - Det ville dessuten vært etisk uforsvarlig, legger han til.