Det er allerede bestemt at en slik granskning skal iverksettes. Det bekrefter avdelingssjef ved hjerteavdelingen på Haukeland sykehus, Jan Erik Nordrehaug.

– Vi vet at slik stråling kan gi skader på arvestoffet. Den kan også gi skader på skjoldbruskkjertelen med unormalt lavt stoffskifte som resultat. Øyeskader, som for eksempel grå stær, kan også oppstå som følge av røntgenstråling.

Alle ansatte ved hjerteavdelingen skal sjekkes, både leger og sykepleiere. Det arbeider nå omkring 30 sykepleiere og 15 leger ved avdelingen.

– Bekrefter våre mistanker

– Dette er vi glade for. Selv om rapporten er svært alvorlig, er vi glade for at den kom. Vi føler at den bekrefter våre mistanker og at det nå er stor vilje til å gripe fatt i saken og komme helt til bunns i den. Nå kan vi senke skuldrene og vite at vi blir tatt på alvor. Det er en trygghet i det.

Det sier verneombud på hjerteavdelingen, sykepleier Mette Grønvigh.

Hun regner med at alle som er rammet vil være aktuelle i forhold til yrkesskadeerstatning.

Eksterne granskere

Ennå er det ikke klart hvem som skal utføre den nye undersøkelsen, men man vil søke ekstern hjelp. Seksjon for arbeidsmedisin ved Universitetet i Bergen – som har hatt ansvaret for den nylig avsluttede kreftrapporten – er en nærliggende samarbeidspartner, selv om de ennå ikke er blitt konkret spurt om å påta seg oppdraget. Det eneste som er klart, er at det vil bli en granskning foretatt av forskere som ikke er tilknyttet sykehuset eller Helse Bergen.

Samtlige ansatte ved hjerteavdelingen vil dessuten bli fulgt opp med jevnlige og grundige helseundersøkelser i tiden fremover. Selv om de er friske nå, kan de ha vært utsatt for stråling som gir skader på lengre sikt.

Slappe rutiner

Rapporten fra Seksjon for arbeidsmedisin forteller om slappe rutiner når det gjelder vernetiltak mot stråling.

De som ble intervjuet fortalte at i perioden 1992 til 2002 var rutinene med hensyn til sikkerhetstiltak langt fra optimale. Haukeland sykehus hadde i 2004 tilsynsbesøk fra Statens strålevern, der det ble påpekt at sykehuset måtte forbedre sin praksis både når det gjaldt opplæring av ansatte og merking av farlig utstyr.

En av dem som ble intervjuet forteller at de riktig nok brukte blyfrakker som beskyttelse mot strålingen, men at frakkene var tynne og at blyet samlet seg nederst i frakkene mens resten av kroppen var uten fullgod skjerming. Andre frakker var på åpne i sidene og lot kroppen bli eksponert for røntgenstrålene.

Blykrager har ikke vært i bruk, og heller ikke tilgjengelige, før de siste par årene.

Stråling ble ikke målt

Mange sykepleiere skal dessuten ha oppholdt seg i rom med strålefelt i altfor lange tidsrom om gangen, uten at det har vært holdt tilstrekkelig oversikt over det.

Apparater for å måle stråleintensiteten, såkalte dosimetre, har ikke vært brukt konsekvent. Det betyr at man ikke har hatt full oversikt over hvor store strålingsdoser den enkelte har vært utsatt for. Det man kan fastslå, ifølge rapporten, er at det er svært sannsynlig at sykepleierne har fått høyere stråledose enn det som har vært registrert.

To av de ansatte har dessuten fortalt at de i tillegg til å ha arbeidet med røntgen, også har arbeidet med radioaktive stoffer, blant annet radioaktivt jod, uten å ha fått informasjon om skadeeffekten av slike stoffer. En av dem forteller at hun ikke visste hva dette var før hun hadde arbeidet lenge med stoffene. begge forteller at det har forekommet søl av radioaktive stoffer der de jobbet, og at de har vært usikre med hensyn til håndteringen av stoffene som de har injisert i pasientene.

Bedre sikkerhet

Verneombud Mette Grønvigh forteller at det er et helt annet fokus på vernerutiner nå enn bare for noen år siden.

Alle sykepleiere har sitt eget personlig tilpassede verneutstyr, og går kontinuerlig med et måleinstrument der stråledosene automatisk blir lest av. En gang i året blir dosimetrene sendt inn til Statens strålevern som avleser den akkumulerte dosen og sjekker at verdiene ikke er for høye.

rune sævig