Det er Nasjonalt folkehelseinstitutt som står bak undersøkelsen. Den skal starte i 2007, og de første resultatene vil foreligge i 2011.
– Jeg tror det kommer til å bli en skjellsettende studie som gir oss masse ny og viktig informasjon, sier forsker Heidi Aase til Bergens Tidende.
Hun er sentral i Folkehelsas prosjekt, og har flere års erfaring med ADHD-barn.
– Vi vil kartlegge risikofaktorer som blant annet arv, påvirkning av barnet under svangerskap og fødsel, samspillet mellom foreldre og barn, familiesituasjonen og om barnet har vært utsatt for miljøgifter.
Mange årsaker
Studien tar ikke bare sikte på å plukke ut ADHD-barna på et tidlig tidspunkt, men også på å finne faktorer som kan hjelpe barna til å fungere best mulig.
– Ved å finne årsaken, eller rettere sagt årsakene, for det er alltid et samspill mellom ulike faktorer, kan det være mulig å sette inn de riktige tiltakene på et tidlig tidspunkt, noe som vil hjelpe barna og familiene mye, sier Heidi Aase.
I dag blir diagnosen vanligvis stilt etter at barnet har fylt sju år.
Aase mener det er mulig å sette diagnosen mye tidligere etter denne studien. Dermed kan man gi forebyggende tiltak tidlig og hindre en uheldig utvikling.
Vanskelig diagnose
Bakgrunnen for studien er at det per i dag er lite sikker kunnskap om ADHD, om årsakene og om utviklingsforløpet. En kan ikke gå til legen og ta en blodprøve for å få sikkert svar på om man har lidelsen. Diagnosen blir gitt etter kriterier som beskriver atferd som på mange måter er normal, men omfang og intensitet overstiger det normale. Dermed blir diagnosen ofte et skjønnsspørsmål.
Først i verden
Den nye studien ønsker å avdekke årsaker til ADHD ved å undersøke 2000 barn grundig når de er tre år. Studien vil vise sammenhengen mellom genetisk disposisjon og barnets oppvekstvilkår. Barna rekrutteres fra Den norske mor og barn-undersøkelsen, der man har informasjon om barna fra før de er født og fram til treårs undersøkelsen, i tilegg til informasjon om foreldrene. Det er dette som gjør studien helt unik i verdenssammenheng. Ingen andre studier følger barn og deres familier fra før fødsel og i flere år fremover.
Fem til ti prosent
I Norge finnes ingen sikre tall på hvor mange som har ADHD, men på verdensbasis er forekomsten anslått til å være på mellom fem og ti prosent av befolkningen. Flere gutter enn jenter har lidelsen. Forskning viser at de som har ADHD har økt risiko for dårlig eller manglende utdannelse, tidlig svangerskap, rusmisbruk, kriminalitet, og for utvikling av psykiske lidelser som angst og depresjon.
