Og kjernekraft har stort potensial som fremtidig internasjonal energikilde.

Seniorkonsulent Arne Godal i selskapet Eneco AS i Bergen tegner disse fremtidsscenariene av energifremtiden i 2050. I går holdt han foredrag på et energiseminar ved Høgskolen i Bergen. Han er overbevist om at Norge har store muligheter til å bli en hydrogen-stormakt.

— I Norge har vi ufattelige mengder naturgass som vi kan produsere hydrogen av. Her bør vi sette oss i førersetet internasjonalt, sier Godal til BT.

Hydrogen fra sjøvann

Han synes ikke forkjemperne for den forurensningsfrie energibæreren, som har vanndamp som eneste utslippsprodukt, tar for hardt i når de spår at vi kan være på vei over i hydrogensamfunnet. - Og Norge har alle forutsetninger for å ligge i fremste rekke, mener Godal.

— Jeg ser for meg en totrinnsrakett. Årene frem til 2025 må vi øve oss på å produsere hydrogen fra naturgass. I perioden videre frem mot år 2050 bør vi for lengst ha kommet i gang med neste fase, nemlig hydrogenproduksjon ved elektrolyse av sjøvann, sier Godal.

Gjennom selskapet Carbontech AS har han vært med på å utvikle en reaktor som omdanner naturgass til hydrogen og karboner, en nyvinning selskapet har skaffet seg patentrettigheter på, både i Norge og utlandet.

Kritikere til hydrogen som energibærer påpeker ofte at det er mer effektivt å bruke naturgassen direkte som energikilde, fremfor å gå «omveien» om hydrogen.

— Men da brenner vi CO2, og har ikke løst problemet med klimagassutslipp. Gjennom hydrogenproduksjon sitter du også igjen med karboner, et produkt som i dag brukes i alt fra bildekk til trykksverte, og som i fremtiden kan utnyttes til mange andre formål. Hydrogen som energibærer åpner for spennende muligheter, sier Godal.

Kjernekraftrenessanse

Når han beskriver sitt energiscenario for 2050, trekker han også frem de utskjelte kjernekraftverkene. Han tror ikke de blir en realitet i Norge, men ser for seg en renessanse internasjonalt.

— Det vil nok gå noen tiår før de fleste bekjenner seg til denne energiformen. Men når vi har brent opp oljen, er kjernekraft én vei å gå for å dekke energibehovet.

— Er det ikke en stor miljø- og ulykkesrisiko knyttet til kjernekraft?

— Den internasjonale kjernekraftindustrien har, med noen få unntak, drevet i flere tiår uten de store ulykkene. Med strenge regler og krav til sikkerhet kan utfordringene løses. På miljøsiden har jo Norge bevist at man kan oppnå mye ved å legge press på britene om å finne løsninger på utslippene av radioaktivt avfall, mener Godal.

Solfangere i rommet

Når han spår om energifremtiden, ser Godal også for seg muligheten for at vi utnytter solenergien på en ny og spektakulær måte - gjennom såkalt Space Lazer.

— Solen har en voldsom energi som på fine dager kan produsere 1 kW per kvadratmeter på jordoverflaten. Utenfor atmosfæren er solenergien ti ganger sterkere. Bruker vi romstasjoner og bretter ut lerreter i verdensrommet som kan fungere som solfangere, kan vi konvertere solstrålene til energi. Denne kan vi tenke oss transportert til jorden ved hjelp av laserteknologi, sier Godal, som medgir at dette per i dag fortoner seg som science fiction.

— Men som min bestefar en gang sa til meg: «Jeg ble født ved parafinlampen på slutten av 1800-tallet, og fikk oppleve at mennesket landet på månen». Så kanskje er ideen om solfangere i verdensrommet mer realistisk enn mange i dag forestiller seg, sier Godal.