– Det er alvorlig at likestillingen ikke er kommet lenger i Norge. Graviditet er ingen sykdom, og jeg hadde forventet at det i dag ble lagt til rette for gravide i arbeidslivet, sier Gjul til NTB.

En undersøkelse blant nærmere 600 bedrifter som InFact har utført for bemanningsselskapet Proffice, viser at kun 14 prosent av bedriftene satser på mange tiltak for å tilrettelegge arbeidssituasjonen for gravide. Verst er situasjonen i Oslo, mens Trøndelag-fylkene kommer best ut.

Oslo verst

– I Oslo viser undersøkelsen at kun en av ti bedrifter investerer i tiltak som tilrettelegger arbeidssituasjonen for gravide og for kvinner som nylig er tilbake etter endt fødselspermisjon, påpekte administrerende direktør Per Bergerud i Proffice da undersøkelsen ble presentert tirsdag.

Han mener resultatet er nedslående med tanke på at 60 prosent av alle gravide blir sykmeldte en eller flere ganger i løpet av svangerskapet.

«Best» står det til i Trøndelag, hvor 18 prosent av bedriftene sier de har en rekke avlastningstiltak.

Gunn Karin Gjul sier det er uakseptabelt at «magen skal komme i veien» for kvinners karriereutvikling. Hun vil nå ta saken opp med partikollega og likestillingsminister Karita Bekkemellem.

– Først og fremst bør likestillingsministeren kartlegge omfanget av kjønnsdiskriminering i arbeidslivet. Når vi har fått en oversikt, bør det settes i verk tiltak. Et av tiltakene jeg ser for meg, er en tettere dialog med partene i arbeidslivet slik at de blir klar over dette problemet, sier Gjul.

Morsrollen

Bedriftene er imidlertid bedre på å tilrettelegge for de øvrige ansatte når den gravide går ut i permisjon. Over halvparten av bedriftene svarer at de leier inn ekstern arbeidskraft i forbindelse med fødselspermisjon fremfor å omfordele arbeidsoppgaver internt.

Ifølge bedriftene er motivet for en bevisst fødselspermisjonpolitikk å skape trygghet for de ansatte. Kun 22 prosent sier lønnsomhet er en viktig drivkraft, mens 41 prosent innrømmer at hensynet til bedriftens omdømme er med på å styre deres fødselspermisjonspolitikk.

Undersøkelsen viser også at en av tre bedriftsledere tror morsrollen vil forstyrre arbeidet i lang tid etter at kvinnen er kommet tilbake i jobb. Bergensere er minst skeptiske til morsrollen, mens i Tromsø frykter 46 prosent av bedriftslederne at morsrollen vil virke forstyrrende.

Hvor forstyrrende farsrollen er på arbeidet er det ikke spurt om.

Karriere eller barn

Undersøkelsen viser dessuten at nær halvparten av kvinnene som har fått barn de siste fem årene, sier de ofrer karrieren for familien. Tre av fire svarer at dette i hovedsak er deres egen avgjørelse.

Bergerud mener dette klar viser at samfunnet er nødt til å legge til rette forholdene slik at kvinner skal kunne kombinere karrieremuligheter samtidig som de får barn. I flere land i Vest-Europa er andelen barnløse kvinner i ferd med å bli alarmerende høy, særlig blant akademikere, påpeker han og bruker Tyskland som eksempel.

– Der har 56 prosent av kvinnene med universitetsutdannelse ikke fått barn ved fylte 36 år. 37 prosent forblir barnløse hele livet, påpekte Bergerud.