TOR LEIF PEDERSEN

Dersom utviklingen fortsetter som nå, kan mange sjøfuglarter forsvinne fra skjærgården langs kysten av Vestlandet. Situasjonen for flere sjøfuglarter er nemlig kritisk — til dels svært kritisk. Håpet er at næringstilgangen vil bedre seg vesentlig.

Fylkesmannen har nylig sendte brev til Miljøverndepartementet. I brevet hevdes det at problemet for flere sjøfuglarter er blant de mest alvorlige miljøutfordringene på Vestlandet i dag. Fylkesmannen ber derfor om at departementet vurderer tiltak for å motvirke utviklingen.

Førstekonsulent Stein Byrkjeland ved miljøvernavdelingen hos fylkesmannen i Hordaland har i mange år kartlagt sjøfuglbestandene på Vestlandet. Til Bergens Tidende sier han:

Mangfoldet utarmes

— Situasjonen for enkelte sjøfuglarter er virkelig alvorlig, sier han. - Det biologiske mangfoldet på Vestlandskysten er i ferd med å forvitre. Så alvorlig ser vi på dette at vi har oppfordret Miljøverndepartementet om å sette i verk tiltak før det er for sent, sier Byrkjeland.

— Hva er problemet?

— I en årrekke har det vært en omfattende næringssvikt for flere av de fiskespisende sjøfuglartene på store deler av Vestlandet. Sterkest rammet er kyststrekningen fra Hardangerfjorden til Nordfjord. I år ble sjøfuglene på Nordsjøkysten av Skottland - blant annet de viktige fuglefjellene på Shetland og Orknøyene - rammet av total hekkesvikt. Viktigste årsak til det er fraværet av sil (tobis) som er det viktigste næringsemnet for flere av de fiskespisende sjøfuglartene, sier Byrkjeland.

Hardt beskattet

Nordsjøbestanden av sil har vært kraftig beskattet av danske og norske fiskere. Noen forskere mener at klimaendringer også har virket negativt på bestanden av sil og lodde fordi disse fiskeartene ikke tåler at sjøvannet blir varmere.

— Sil-bestanden er i dag utenfor sikre biologiske grenser, sier Byrkjeland. - Dette er en svært trasig situasjon. Omfattende tiltak blir påkrevd om en skal ha håp om å bygge opp igjen denne bestanden i overskuelig fremtid. Det er ikke vårt poeng at noen skal nagles for at vi er kommet opp i en slik situasjon. Men dersom man finner at sil er for hardt beskattet, må myndighetene ta den utfordringen det vil bli å redusere dette fisket slik at også hensynet til sjøfuglene tilgodeses, sier Byrkjeland.

— Tilstanden for mange av sjøfuglene er på sett og vis et barometer som forteller at noe ikke er som før. Det er ikke uvanlig at ungeproduksjonen svikter år om annet blant noen arter i det marine naturmiljøet. Dramatikken oppstår først når ungeproduksjonen uteblir år etter år. Bestandsutviklingen for enkelte arter på vestlandskysten er lite lystelig. Fuglene som er avhengig av å fange sil, sildeyngel og brisling, er truet av matmangel. Det negative som nå skjer, det skjer overraskende fort, sier han.

Lever uten sjøfugler

— Kan kystbefolkningen leve bra uten disse sjøfuglene?

— Naturligvis kan de det. Verden for oss mennesker vil selvsagt gå videre uten så mange sjøfugler rundt oss. Men det er vårt ansvar i miljøforvaltningen å ivareta det biologiske mangfoldet i vårt distrikt. For øvrig tror jeg de fleste vestlendinger ønsker å ha livskraftige bestander av sjøfugl på kysten. De problemene sjøfuglene har i dag, kan bli våre problemer i morgen. Slike signaler som vi nå ser, må tas på alvor, sier Byrkjeland.

Utvær er tomt

— Hvilke arter er mest utsatt på Vestlandet?

— Generelt er det ille for makrellterne og rødnebbterne. De tre siste årene har en stor del av gråmåsene stått over hekkesesongen. Det verste tilfellet er at lundefuglene på Utvær i Solund i Sogn og Fjordane er utradert. Disse vestligste øyene i landet var på 1960-tallet ett av de aller rikeste sjøfuglområdene på Vestlandet. Tidligere hekkekolonier av lunde, lomvi og alke er helt borte. I år hekket det heller ikke mange terner eller gråmåser der, sier Stein Byrkjeland.