JØRN-ARNE TOMASGARD

På slutten av 1980-tallet hadde Sjøforsvaret omkring 60 fartøyer. I 2010 skal tallet være redusert til 20.

Haakonsvern skal være base for fem fregatter som for tiden er under bygging i Spania. Alle er utstyrt med helikopter om bord. Den første leveres neste høst. I 2011 regner Sjøforsvaret med at alle fem fregattene er operative.

Scenarioet i en konfliktsituasjon, er at man via satellittovervåking oppdager at noe skjer, eksempelvis på en oljeinstallasjon. Man sender ut et helikopter for å se på situasjonen, som så gir beskjed til fartøyet om å aksjonere.

— Sjøen er et mulighetsområde for de med uærlige intensjoner, sier generalinspektør Jan Eirik Finseth i Sjøforsvaret til Bergens Tidende.

Krigen mot terror

I går informerte Sjøforsvaret om egen fremtid om bord på fregatten KNM «Bergen», som lå til kai i Tromsø. I løpet av et år går denne båten ut av tjeneste. Den er ikke skapt for fremtidens fiendebilde, og dermed utrangert.

Etter terroraksjonene i USA 11. september 2001 er norske oljeplattformer pekt ut som mulige terrormål. Behov er et helt annet nå enn på slutten av 1980-tallet. Den kalde krigen gjorde at det ble bygd opp en flåte som øvde på å patruljere langs norskekysten som et forsvar mot angrep fra Sovjetunionen.

Mannskapsbehovet halvert

For å betjene flåten på slutten av 1980-tallet hadde Sjøforsvaret et mannskapsbehov på 5000-6000. Cirka 25.000 krigsoppsatte nordmenn hadde oppgaver i en krisesituasjon. Fremtidens sjøforsvar trenger 1973 vervete personer med høy kompetanse for å betjene de høyteknologiske fartøyene. I tillegg trengs det 1200 vernepliktige som også må spesialtrenes. Mannskapsbehovet endrer seg ikke i krig.

— Vi trenger færre folk med høyere kompetanse. I første rekke trenger vi ingeniører og teknikere. Hvis vi ikke greier å redusere antall folk, får vi heller ikke penger til investeringer, sier Finseth.

- Mindre og bedre

Til tross for at antall fartøy skal reduseres fra 60 til 20, mener han at fremtidens Sjøforsvar skal bli bedre.

— Det blir en mindre marine, men den blir god. Marinens kapasitet til å møte de maritime sikkerhetsutfordringene blir høy, lover generalinspektøren.

Han avviser at det nye systemet bare er en lur måte å spare penger på.

— Det er dyrt å fly helikopter. Strukturen som kommer, er like dyr som den som er nå. Prosentvis har nok vår andel av Brutto nasjonalprodukt gått ned, men jeg er faktisk fornøyd med de bevilgningene vi får, sier Kontreadmiral Finseth.

Han skisserer det han kaller en minimumsmarine som ikke lenger alltid kan være til stede.

Det innebærer færre, men mer effektive døgn på sjøen.