Men sjøfolkene er ikke fornøyd med gårsdagens seier.

Helga Kollen sitter i en aksjonskomiteen som arbeider for å innføre såkalt nettolønnsordning for alle.

— Vi skal ha alle sjøfolk som seiler i konkurranseutsatte områder inn under nettolønnsordningen, sier Kollen.

I alt gjelder det 18.000 sjøfolk, ifølge Kollen.

Penger tilbake

Nettolønnsordningen innebærer at rederiene får tilbake pengene som er trukket i skatt og arbeidsgiveravgift for de ansatte.

Flere andre europeiske land har allerede en slik ordning. Norske fergerederier i internasjonal trafikk har hatt ordningen siden i sommer. Den praktiske konsekvensen av ordningen er at rederiene får lavere lønnskostnader.

Kollen mener ordningen må utvides for å forhindre utflagging og tap av norske arbeidsplasser.

— Dersom vi ikke får alle inn under nettolønnsordingen så er det ganske dramatisk, sier Kollen.

Regjeringens tilbaketog betyr at sjøfolkene, for eksempel på forsyningsskipene i Nordsjøen, vil komme inn under den såkalte refusjonsordningen igjen. Ordningen innebærer at rederiene som ansetter norske sjøfolk får tilbake 9,3 prosent av lønnskostnaden fra staten.

Ikke overrasket

Fiskebåtredernes Forbund, som organiserer eierne av den havgående fiskeflåten, har lenge kjempet mot det de mener er særbehandling av sjøfolk. Støtten til bruk av norske sjøfolk er en urimelig vridning i konkurransen om arbeidskraften, mener fiskebåtrederne.

— Jeg står fortsatt veldig sterkt på at det skal være like vilkår, sier Kåre Furnes i Sogn og Fjordane rederiforening, et lokallag i Fiskebåtredernes Forbund.

Furnes sier han forstår at rederne og sjøfolkene reagerte mot regjeringens forslag. Nå venter har at regjeringen også skal gi etter for fiskernes krav og øke fiskerfradraget på inntekten fra 80.000 til 120.000 kroner.