— Skatteinnkreving er uansett ingen kommunal oppgave. Kommunene har bare håndtert dette administrativt på vegne av staten, sa finansminister Siv Jensen (Frp) på en pressekonferanse i Oslo mandag formiddag.

Det betyr at Skatteetaten kommer til å vokse seg betydelig større, i og med at finansministeren også vil legge hele Statens Innkrevingssentral, samt ansvaret for moms og avgiftsinnkreving, dit. Jensen mener at hun ved å flytte ansvaret for skatteinnkreving fra kommunene til staten vil frigjøre 400 til 500 årsverk på sikt, samt spare flere hundre millioner kroner i kommunale utgifter.

— Det er ressurser denne regjeringen vil bruke på andre offentlige oppgaver, som trenger å styrkes i årene som kommer, sier hun til NTB.

- Bedre ressursbruk

Om det i praksis betyr at ressurser og ansatte bare flyttes fra en del av offentlig sektor til en annen - og at sektoren dermed forblir like stor som i dag - svarer hun mindre tydelig.

— Offentlig sektor kommer til å se annerledes ut i framtida enn i dag. Jeg er opptatt av at vi skal ha en stadig bedre og mer effektiv, offentlig ressursbruk.

Hvordan Skatteetaten endelig kommer til å se ut når alle de nye oppgavene er overført, er det for tidlig å si. Men Jensen utelukker at dette siste skattegrepet er en sentraliseringsreform, der alle oppgaver samles i én Oslo-mastodont.

Fortsatt skal snaut 1.000 årsverk brukes på skatteinnkreving, ut fra departementets opplysninger om at 1.415 årsverk fordelt på 288 kommunale kontorer utfører denne oppgaven i dag. 60 prosent av dem bruker to eller færre årsverk på skatteinnkreving.

Svart arbeid

Skattekontorene skal samles i færre og større regionale kontorer, noe som skal bidra til bedre rettssikkerhet gjennom likebehandling og mindre skjønnsutøvelse. Endringen skal også angivelig hjelpe myndighetene i bekjempelsen av svart økonomi.

— Når all skatte- og avgiftsinnsamling samles under én paraply, mener vi det skal bli lettere å se det store bildet, og mønstre som kan avdekke svart arbeid, sier Jensen.

Både kommunene, gjennom KS, og de som er ansatt der, ved Fagforbundet og Delta, er skuffet over Jensen. De frykter forslaget vil svekke både kommunal kompetanse og kommunenes økonomi.

Innbyggere blir taperne, fordi de framover må ha kontakt både med stat og kommune for å få ordninger ved betalingsproblemer. De trenger i dag bare å forholde seg til kommunen, påpeker direktør for interessepolitikk Helge Eide i KS.