To ganger tidligere, i 1973 og 1997, har Høyesterett avvist tilsvarende begjæringer fra Torgersen. Begge gangene ble begjæringene grundig behandlet gjennom en periode på tre år før de ble endelig avslått i Høyesterett.

Fredrik Fasting Torgersen ble kjent skyldig i drapet på 16 år gamle Rigmor Johnsen i 1957 og tilbrakte nærmere 20 år i fengsel.

Politisert

Hvis Gjenopptakelseskommisjonen i dag kommer til et annet resultat og åpner for ny saksbehandling, er det fortsatt uklart om påtalemyndigheten vil bøye av og fremme saken på nytt med påstand om frifinnelse.

Et annet alternativ er at påtalemyndigheten fortsatt opprettholder sin påstand om at Torgersen faktisk er skyldig.

Mens sakene mot Per Liland og Fritz Moen har vært preget av slett arbeid og dårlig dømmekraft i rettsapparatet, har Torgersen-saken helt fra begynnelsen 1970-tallet vært politisert. Da ble Torgersen en symbolsak, særlig for den delen av venstresiden som så med stor skepsis på politi og påtalemyndighet.

Ennå i dag merker man i begjæringen tydelige spor av mistillit til politi og påtalemyndighet som anklages for å ha manipulert bevis og fremskaffet «bevis» ved hjelp av ulovlige handlinger.

Ny «Høyesterett»?

Selv om avgjørelsen i Torgersen-saken først og fremst angår et menneske som tilbrakte store deler av sitt voksne liv i fengsel, er det liten tvil om at en avgjørelse i Torgersens favør også vil endre Gjenopptakelseskommisjonens status.

I sitt svar til kommisjonen har påtalemyndigheten i et omfattende dokument imøtegått begjæringen på samtlige punkter og pekt på at Høyesterett har vurdert saken grundig to ganger, og at det ikke er fremkommet noe vesentlig nytt som endrer den rettslige situasjonen i saken.

Hvis Gjenopptakelseskommisjonen setter disse vurderingene til side, vil det trolig bli hevdet at den samtidig oppkaster seg til en slags ny Høyesterett.

DRAPSDØMT: Fredrik Fasting Torgersen får i dag vite om saken hans blir gjenopptatt.