Papirsorteringsanlegget på Lønningen i Fana er blant de mest moderne i Europa. Her strømmer det på med papir, papp og plast hver eneste dag.


Nysgjerrig? Misfornøyd? Spørsmål? Torsdag klokken 12.00 svarer BIR på spørsmål om resirkulering. Send inn dine spørsmål nå!

I takt med økt bossmengde, har T.H. Paulsen modernisert og effektivisert. I mange år sto 10-12 mann ved båndet og sorterte boss manuelt. Til slutt var det bare én mann igjen, men for to uker siden ble anlegget helautomatisk. Det betyr at sorteringen nå er fullstendig urørt av menneskehender.

– Hvordan er det mulig?

– Et optisk lys registrerer hva som kommer forbi på båndet, og luftdyser blåser avfallet i riktig retning. Pappen går ned, plasten rett frem, og melkekartongene blåses opp. Deretter fortsetter de videre på ulike bånd, forklarer Trond Paulsen, daglig leder for sorteringsanlegget.

Les mer om boss og miljø:

Miljøduellen

Bossberget veier over 100.000 tonn

Doblet kapasitet

Og det hele skjer i et forrykende tempo. En juicekartong blåses opp, mens brun papp skytes ned. Båndet beveger seg 160 meter i minuttet, langt raskere enn det som var mulig da et par hender sto for utplukkingen.

Etter omleggingen til to sorteringslinjer har T.H. Paulsen doblet kapasiteten på sorteringsanlegget, og kan nå håndtere 60.000 tonn papir i året. Lønningen er det eneste anlegget i Europa som har to luftdyser på ett bånd, noe som sikrer god kvalitet på papiret.

Støvet virvler opp i det melkekartonger og pizzaesker suser forbi. Innimellom dukker det opp bæreposer og annet avfall som ikke hører hjemme blant papiret.

– Det er utrolig hvor mye rart folk putter i papirdunken. Her har det dukket opp både PC-skjermen og steikepanner. Faren er at det kan ødelegge maskinene, sier Paulsen.

Test deg selv: Er du et miljøsvin?

— Erstattet av en lyspære

For inntil to uker siden byttet mannskapet på å stå ved båndet og plukke ut uønsket plast. Alt støvet og den evinnelige maskinduren gjorde at to timer om dagen var nok. Ifølge Paulsen var arbeiderne glade for å kunne overlate denne oppgaven til maskinene.

– Selv om han ene syntes det var litt trist å bli erstattet av en lyspære, spøker Paulsen.

Ingen av mennene mistet jobben i omstillingen, det har bare blitt flere maskiner å håndtere.

Spraglete papirvegg

Sorteringen starter i en grovsikt, og blir renere og renere for hvert ledd det passerer.

– 95 prosent av papiret vi får inn går til gjenvinning, sier Paulsen.

(Saken fortsetter under videoklippet)

Men enkelte produkter trenger du ikke bry deg med å kildesortere.

– Kvaliteten på eggekartongen er for dårlig til å kunne gjenvinnes fordi papirfibrene er blitt for korte, sier Paulsen.

Hver time strømmer 16 tonn papir gjennom anlegget, og ved enden av arbeidsdagen er man oppe i svimlende 120 tonn. Finanskrise til tross: ingenting tyder på at forbruksfesten er på retur, ifølge dem som tar seg av avfallet.

— Det har vært en liten reduksjon i avfall fra industrien, men ikke i husholdningene. Vi venter at det topper seg rundt jul på grunn av all reklamen, sier Paulsen.

Blir til nye aviser

Etter at sorteringsmaskinen har gjort sitt, blir de forskjellige papirkvalitetene presset sammen, og pakket til baller på 700 kilo.

Maskinen spytter dem ut. Erfarne truckførere plukker dem opp og stabler dem opp til en spraglete papirvegg i det ene hallhjørnet. Her får papiret hvile en stund, før ferden går videre til Norske Skog i Skogn i Nord-Trøndelag. Der får gammel reklame og ukeblad nytt liv som avispapir. Fibrene i en avis kan nemlig ha seks eller syv liv.

Les mer om materialgjenvinning hos BIR.

Sorterer du papiret fra restavfallet? Hvorfor/hvorfor ikke? Bruk kommentarfeltet.

MÅLFRID BORDVIK
MÅLFRID BORDVIK
MENNESKENE BORTE: Daglig leder Trond Paulsen demonstrer hvordan sorteringen tidligere ble gjort manuelt.
MÅLFRID BORDVIK
MÅLFRID BORDVIK
FARGERIKT FJELL: Papirballene er klare til å kjøres bort, før de fraktes med båt til Skogn.
MÅLFRID BORDVIK