Det spår forskningsleder Karl Erik Lund ved Statens institutt for rusmiddelforskning (SIRUS). Han har sett på utviklingen av salg av tobakksprodukter de siste årene.

Konklusjonen er klar:

– Rullingsen vil snart bli et kuriøst innslag. Brukergruppen, og dermed produktet, er i ferd med å dø ut.

Gamle menn

Undersøkelsen viser at den typiske rullingsbrukeren er en eldre mann, bosatt i distriktet, har kort utdanning og en inntekt under gjennomsnittet.

– Dette er en meget spesiell gruppe som ikke akkurat fungerer som rollemodeller. Dermed er nyrekrutteringen av rullerøykere nærmest null. Rullingsen dør ut sammen med de siste brukerne, sier Lund.

Så sent som på slutten av 80-tallet var rulletobakk det mest kjøpte tobakksproduktet, med en markedsandel på over 52 prosent. Nå er den andelen nede i 27 prosent.

– I internasjonal sammenheng er dette en dramatisk forbruksendring. Dersom utviklingen fortsetter vil salget av rulletobakk om 10-15 år være like lite som dagens salg av skråtobakk. Det vil si rundt 15 tonn i året, mot 4000 i 1984.

Dørvakt Lars Knudsen på Børs Café har mange kvelders inngående kjennskap fra «røyketrappen». Han er enig i dem som sier at «rullerne» er eldre menn fra distriktet, og at flere yngre vil snuse fremover.

Det er påvist høyere kreftrisiko ved bruk av rulletobakk enn annen tobakk. Fra et helsemessig synspunkt er det derfor få som vil savne rullingsen. Litt vemodig er det likevel, mener Lund.

– Vi mister en del av vår kulturhistorie. Å rulle røyken selv har lenge vært forbundet med kos og hygge. Det er et ritual som signaliserer god tid. Dessuten har rullingsen hatt en sosial profil. På 60-tallet reduserte man avgiftene på tobakkspapir med begrunnelsen at det var de som var lavest på inntektsstigen som kjøpte slikt.

Norge er det landet i verden der rullingsen har stått sterkest. Hovedårsaken var prisen.

– Da Bondevik-regjeringen økte avgiften på rulletobakk i 2004, ga de dødsstøtet til rullingsen. Nå er det like dyrt som ferdigsigaretter, sier Lund.

Snusleppe er kult

Mens salget av sigaretter har sunket de siste årene, buler det stadig flere snuslepper i norske byer. Snussalget har mer enn doblet seg de siste ti årene.

– Årsakene er mange. Røykeloven har selvsagt bidratt kraftig. Dessuten bruker mange snus mens de prøver å slutte å røyke. Snus er billigere enn røyk, og produsentene har lykkes i å gjøre produktet attraktivt gjennom fargerike bokser og porsjonspakninger, sier han.

Resultatet er at snus har en brukergruppe som er nærmest motsatt av rulletobakken. Likhetspunktet er at de fleste er menn, men de er unge, har høy utdanning og bor i byene. Det gjør at stadig nye snusbrukere blir rekruttert.

På 80-tallet var det snusen som ble spådd en klissete død av forskerne. Rusforskeren har likevel ingen tro på at rullingsen skal gjøre en tilsvarende snuoperasjon.

– Nei, aldri i livet. Verken fargerikt papir eller reklamekampanjer kan berge rullingsen.

GAMLEGUTTA: - Vi er vel en utdøende generasjon, sier Arvid Hirth Jensen. Men på Børs café røykes rullingsen til bunn.
JAN M. LILLEBØ