Agnethe Weisser

Ved NTNU i Trondheim kartlegges for første gang i Norge hvordan kvinner og menn håndterer konflikter og bruker vold i parforholdet. De første resultatene tyder på at kvinnene ikke alltid er ofrene.

Tvert imot viser resultatene av en forstudie blant 158 kvinnelige studenter at hele 24 prosent av dem hadde gått til fysisk angrep på sin partner i løpet av det siste året. 20 prosent sier at de er blitt utsatt for angrep fra partneren sin.

Truer seg til sex

Bare på ett punkt bruker de unge mennene mer makt enn kvinnene. Seks prosent av dem forlanger, truer eller bruker tvang for å få sex, ifølge jentene. En og en halv prosent av jentene sier at de selv krever eller bruker trusler for å få sex.

Kvinnenes angrep var ikke så veldig alvorlige. Vanligst er det å dytte eller skubbe til partneren. Men hovedfagsstudent Wibeche Ingebrigtsen synes likevel resultatene er ubehagelige og overraskende.

— At menn slår kvinner, er kjent som et stort samfunnsproblem. Nå må vi gå videre og se at også mannen kan være et offer. Når det gjelder kvinners vold, er det store mørketall. Kvinner slår ofte ikke så hardt, og det setter ikke så store spor. Men når det skjer, er det likevel grusomt for dem som er involvert, ikke minst barna, sier Ingebrigtsen.

Det er førsteamanuensis Mons Bendixen som leder undersøkelsen. Både han og Ingebrigtsen understreker at utvalget er for lite til å trekke bastante konklusjoner. Men resultatene stemmer overens med internasjonale studier.

Ydmykende

Når vi hører så lite om kvinners angrep på menn, tror Wibeche Ingebrigtsen det skyldes at menn ikke har noe sted å henvende seg. Dessuten er det ydmykende for en mann å fortelle at han blir slått av sin kvinne.

— Kvinner betror seg til hverandre. Når en mann som blir plaget er sammen med sine kamerater, vil han heller skyve det fra seg og snakke om noe annet, sier hun.

I materialet fra NTNU var det faktisk flere kvinner enn menn som «startet» den fysiske aggresjonen. Men de skadet i svært liten grad partneren. Jentene fiket oftere til mannen, mens han på sin side hadde lettere for å ta hardt i henne. Vridning av fingre eller arm forekom i svært liten grad blant begge kjønn. Og verken kvinnene eller mennene kastet bøker og kjøkkenutstyr på hverandre i sinne.

— Det skyldes at vi bare har bedt dem ta med gjenstander som kan skade. Kaster du en avis eller pute på samboeren, sårer du ikke ham fysisk, sier Bendixen.

Mens de fleste undersøkelser av vold i hjemmet er gjort ved sykehus og krisesentre, blir denne studien gjort blant helt vanlige unge mennesker i en utdanningssituasjon. I alt vil undersøkelsen omfatte rundt 1000 studenter. Det er hverdagsvolden den vil fange opp, og i mindre grad de ekstreme tilfellene med store skader.

Gjensidig vold

— Bare i et lite mindretall går volden ensidig utover den ene parten. Aggresjonen er i stor grad gjensidig. Vi har ikke nødvendigvis et offer og en angriper. Både vår studie og ikke minst internasjonale studier viser at begge parter er med på å bygge opp den voldelige konflikten, sier Mons Bendixen.

Og det er ikke slik at heftige krangler og voldsom kjeftbruk renser luften og fungerer som en ventil. Tvert imot ser det heller ut til å gi partene vann på mølla. De tar igjen overfor hverandre, og den fiendtlige holdningen trappes opp til noe mer alvorlig. Nesten alle tilfeller av voldsbruk kommer etter psykologisk aggresjon, ifølge Bendixen.

Også her er jentene verst - ifølge dem selv. Nesten 40 prosent sier at de jevnlig reagerer med en eller annen form for fiendtlig opptreden. Furting er vanligst, og som en god nummer to kommer brøling og kjefting. Jentene leder an når det gjelder å kalle partneren stygg eller dum, og det er også de som oftest styrter ut i raseri.

(Adresseavisen/Bergens Tidende)