Det viser en ny simuleringsmodell utarbeidet av Nansen Senter for miljø og fjernmåling i Bergen.

Den samme modellen er tidligere blitt brukt til å simulere spredning av radioaktivitet fra «Kursk». og Sellafield-anlegget.

Det er hittil ikke målt unormale strålingsverdier i og omkring stedet der den russiske ubåten K-159 sank, opplyser Statens strålevern og Bellona.

Dårlig forfatning

Fra russisk side opplyses det å være 800 kilo brukt kjernefysisk brensel i de to reaktorene om bord. Ubåten ligger nå på 240 meters dyp utenfor Murmansk-fjorden. Det forliste fartøyet er i svært dårlig forfatning og har store rustskader. Ni personer mistet livet da den sank.

Modellen som er utviklet av Nansen-senteret i Bergen simulerer den eventuelle spredningen fra K-159 over en periode på fem år. Den viser at potensiell radioaktiv forurensning hovedsakelig vil spre seg til det østre Barentshavet, langs vestsiden av Novaya Zemlya, ytre deler av Kvitsjøen og deler av Karahavet.

Etter fire-fem år vil også de nordøstre delene av Barentshavet være påvirket. Den radioaktive konsentrasjonen i vannet avtar raskt med avstanden fra kilden.

Heves?

Mens Sellafield-utslippene altså sprer seg med havstrømmene opp langs norskekysten og helt nord til Barentshavet, vil en eventuell lekkasje fra K-159 først og fremst ramme nordøstlige havområder.

I et brev til miljøvernminister Børge Brende skriver professor og direktør Ola M. Johannessen ved Nansen-senteret at simuleringsmodellen vil være nyttig i en risikovurdering rundt heving av den havarerte ubåten.

Heving kan tidligst skje i mai 2004, har det russiske atomenergiinstituttet opplyst til norske myndigheter.