HARALD BIRKEVOLD

Da Viltloven ble endret i 1986, ble det innført krav om obligatorisk jegerprøve for alle nye jegere. Men 110.000 nordmenn slapp å ta prøven, fordi de allerede hadde betalt jegeravgift ett av de tre foregående årene. En overgangsordning fra 1986 til 1988 slapp enda flere jegere inn i registeret uten jegerprøve.

Målet for jegerprøven er å høyne kunnskapsnivået blant norske jegere. Sikkerhet, etikk, økologi og viltkunnskap står sentralt. Men det finnes lite eller ingen dokumentasjon på at norske jegere faktisk er blitt flinkere.

— Inntrykket er at kvaliteten på norske jegere absolutt har bedret seg. Men det er riktig at det ikke finnes metoder for å måle dette, sier seksjonssjef Ingebrigt Stensaas i Direktoratet for naturforvaltning (DN) i Trondheim.

50 millioner årlig

DN er det overordnede tilsyns- og forvaltningsorganet for jakt og fiske i Norge. I de enkelte fylkene er det viltforvaltningen hos fylkesmannen som har ansvaret. Pengene som kommer inn til Viltfondet blir fordelt over statsbudsjettet.

Den såkalte fellingsavgiften er en avgift som betales til kommunale viltfond. Avgift betales for elg, hjort og villrein. Størrelsen på beløpet varierer med art, kjønn og alder på det felte viltet.

— I år gikk 11 millioner kroner til lokale vilttiltak fra det statlige Viltfondet. Akkurat hvordan pengene skal brukes, er temmelig rundt formulert, opplyser Stensaas.

390.000 nordmenn er registrert i Jegerregisteret, men langt fra alle driver jakt hvert år. Omtrent 190.000 betalte jegeravgift i år. Det koster 240 kroner for dem som jakter småvilt, mens storviltjegerne skal ut med 300 kroner. Dette gir inntekter i overkant av 50 millioner kroner årlig. Omtrent alt deles ut igjen til fylkene, hvor midlene fordeles til kommuner og organisasjoner. 4,5 prosent av inntektene går til administrasjon.

Etikk og kunnskap

Den obligatoriske jegerprøven varierer i pris, men man må regne med å betale et sted mellom 1000 og 1500 kroner for et kurs. 10.900 tok jegerprøven i år, 12 prosent færre enn i fjor. Det betyr at norske jegere har betalt mellom 12 og 14 millioner kroner for å ta jegerprøven i år.

— Tilbakemeldingene vi får, tyder på at det ikke er vanskelig å merke forskjell på jegere med og uten jegerprøven. Våpenhåndtering, etikk og viltkunnskap er blitt bedre, sier Stensaas.

— Men kan dette belegges med fakta?

— Nei, det kan det nok ikke. Vi velger å tro at det har en betydning. Jeg vil anta at de fleste er enige i at kvaliteten på jegerne har økt.

Jegre med kvalitetsgaranti

Viltforvalter Anders T. Braa i Rogaland mener at viltforvaltningen generelt preges av sterk pengemangel.

— Villreinforvaltningen sliter voldsomt. Kommunene har ikke råd til egne oppsynsmenn, og innsamlingen av data er for dårlig.

Braa er enig i at det er vanskelig å etterprøve effekten av jegerprøve og bruken av avgiftskronene, men mener bestemt at jegerprøven er en garanti for kvalitet på jegerne.

— Dessuten er det vanskelig å måle og etterprøve alle tiltak som blir gjort. For eksempel registreringsarbeid, kartlegging og så videre. Andre aktiviteter som kommunene gjør med midler fra viltfondene er produksjon av viltkart, ordning med ettersøkshund og oppsyn. Disse aktivitetene er målbare og nyttige for jegerne.