I en kunngjøring fra Helsedirektoratet torsdag ble det klart at ipilimumab mot føflekkreft og abirateron mot prostatakreft ikke blir tatt inn i nasjonale retningslinjer for kreftbehandling. Senest i januar ble det kjent at direktoratets egen ekspertgruppe hadde revurdert sitt eget negative standpunkt og likevel anbefalte medikamentene.

Begge medisinene har en prislapp opp mot 850.000 kroner per leveår, men er på hvert sine områder unike om å gi pasienter lengre levetid, færre bivirkninger og mindre smerter. Ingen av dem kurerer kreften.

— Svært kostbare

— Vi har valgt å si nei til disse medisinene, fordi de har begrenset effekt samtidig som de er svært kostbare. Helsedirektoratet mener det er en rekke andre tiltak innenfor kreftbehandlingen som er viktigere å prioritere enn disse medisinene, sier helsedirektør Bjørn Guldvog.

Helsedirektøren får støtte fra helse- og omsorgsminister Jonas Gahr Støre (Ap) for valget om ikke å finansiere bruken av de svært dyre medisinene.

— Vi må ha et prioriteringssystem som sier hvor samfunnet skal bruke ressursene, som av og til er begrensede, mot behov som ofte er ubegrensede, sier Støre i en kommentar til TV 2.

Ryel opprørt

Generalsekretær Anne Lise Ryel i Kreftforeningen er opprørt over Helsedirektoratets avgjørelse.

— Kreftforeningen er totalt uenig i avgjørelsen og provosert over at de ikke velger å følge ekspertgruppens anbefaling. Vi synes de har et for snevert syn på hva som er kostbar kreftbehandling, sier Anne Lise Ryel til Dagens Medisin.

Hun følger opp med å kreve at helseministeren kommer på banen med et nasjonalt fond til finansiering av legemidlene.

— Støre må snarest sørge for at vi får et system hvor ikke hvert enkelt helseforetaks økonomi avgjør om nye legemidler tas i bruk. Vi mener at det skal etableres et nasjonalt fond - en nasjonal buffer - som kan brukes til finansiering av legemidler, sier Ryel.

Ikke endelig

Helsedirektoratet gir uttrykk for at et avslag nå ikke er det samme som en evig avvisning, men peker på at det foregår flere kliniske studier av de to medikamentene flere steder i verden og at en i Norge følger med på disse. Avhengig av resultatet på disse studiene holder direktoratet det åpent om ipilimumab og abirateron skal tas inn som standardbehandling i framtiden.

Holdningen tilfredsstiller ikke Kreftforeningen, som reagerer sterkt på at spørsmålet om penger står så sterkt i direktoratets konklusjon.

— Kun seks prosent av landets legemiddelkostnader går til kreftbehandling, det er derfor et hån mot dem som kjemper for livet at de ikke skal få den behandlingen som er mulig. Mer en hvert fjerde dødsfall her i landet skyldes kreft, sier Ryel.