— Når en politiker selv blander jobb og privatliv, utnytter sin stilling eller slår seg opp på sin egen høye moral og ikke lever deretter, synes jeg utroskap kan omtales. Men det var ikke tilfellet for Førde, han snakket ikke høyt om sin moral, sier generalsekretær i Norsk Presseforbund, Per Edgar Kokkvold.

Einar Førdes forhold til AP-kollega og stortingsrepresentant Gunn-Vigdis Olsen-Hagen var godt kjent blant journalister som jobbet på Stortinget på 1980-tallet. Først nå blir det omtalt, om enn ganske forskjellig, i de to ferske Førde-biografiene. Mens Tor Obrestad nokså forsiktig omtaler forbindelsen som «eit nært personleg og politisk forhold», går Frank Rossavik rett på sak og betegner Olsen-Hagen og Førde som kjærester.

Han skriver også at Førdes daværende kone, Brit Fougner, visste om forholdet og sågar godkjente at mannen pleiet sin (eks-) elskerinne på dødsleiet i 1989. I går slo VG forholdet opp over hele førstesiden.

Pressens raushet

Politisk redaktør i Aftenposten, Harald Stanghelle, skriver i sin anmeldelse av de to biografiene at det er «eit paradoks at ingen av oss som var politiske journalister på 80-talet skreiv om eit forhold som openberrt hadde interesse i eit maktperspektiv.»

— Hva mener du i dag, burde forholdet vært offentliggjort?

— Jeg er veldig usikker. Jeg setter stor pris på den tilbakeholdenheten norsk presse har i forhold til politikeres kjærlighetsliv. Det må være rom for privatliv og for å prøve og feile. Raushet er viktig. Også fordi vi journalister prøver og feiler selv. Samtidig er det er problem når noe oppleves av alle rundt som et forhold. Ikke minst når det gjelder personer med politisk makt, blir det et dilemma.

— Hvor synes du grensen går for når man kan omtale slike forhold?

— Den enkelte må selv definere når man vil offentliggjøre et forhold. Men det finnes unntak. Når det får betydning for den politiske maktutøvelsen blir det mer problematisk. Som tilfellet vi hadde i den forrige regjeringen, sier Stanghelle og refererer til Victor Normans forhold til sin statssekretær.

Liv og lære

Per Edgar Kokkvold mener at nettopp det forholdet er et eksempel på noe som kan omtales. Når det gjelder Førdes forhold til Gunn-Vigdis Olsen-Hagen tror han ikke det var nok politisk relevant til å bli en sak i media.

Mangeårig journalist i Stavanger Aftenblad og tidligere president i Stortingets presselosje, Hjørdis Ånestad Tiltnes, mener også at misforhold mellom liv og lære er en god grunn for å omtale maktmenneskers utroskap.

— Også hvis det får politisk betydning kan man skrive om slike forhold. Førdes forhold til Gunn-Vigdis hadde nok en viss politisk betydning, men vi snakket aldri om å offentliggjøre det. Det skjedde jo litt av hvert før den tid og, men det var ingen tradisjon for å skrive verken om alkoholisme eller utroskap, påpeker Ånestad Tiltnes.

Utro på engelsk

Da er tradisjonen en helt annen i britisk og amerikansk presse.

— I Storbritannia har enkelte aviser spesialisert seg på å avsløre politikeres utroskap. Det er dessuten en helt annen åpenhet rundt emnet, og det er ikke uvanlig at politikere nevner sine elskerinner i selvbiografien, sier Kokkvold.

— Britisk media er monomant opptatt av utroskap, det er en pervers arv fra Victoriatidens dobbeltmoral, mener Harald Stanghelle som frykter at grensene for hva som omtales i norsk presse er i ferd med å flyttes.

  • Jeg tror ikke vi får et sunt samfunn av å granske offentlige personers seksualliv, avslutter Kokkvold.
Roald, Berit