Av Agnethe Weisser

Noe har skjedd med graviditeten. Fosteret er blitt en person — nærmest fra unnfangelsen. Og den svangre kroppen opptrer som sex- og reklameobjekt.

Det gjelder å legge på seg på det riktige stedet - bare på magen.

En kropp - to liv

Stipendiat Malin Noem Ravn ved NTNU peker på begge tendensene i sitt doktorgradsarbeid «En kropp: To liv». Hun har intervjuet gravide kvinner, og i tillegg studert det omfattende tilbudet av svangerskapslitteratur og nettsider.

Ultralydteknologien er ifølge Malin Noem Ravn en viktig årsak til at fosteret allerede tidlig i svangerskapet oppleves som en liten person med følelser og personlighet.

— Blikket betyr mye. Gjennom ultralydkontrollen får vi se fosteret, hvordan det oppfører seg i livmoren, og hvordan det sutter på tommelen. Bildene har i seg selv stor påvirkningskraft. Mye av det vi vet om fosterutviklingen bygger på ultralydteknologien, sier Malin Noem Ravn.

Den kunnskapen har de vordende mødrene, gjennom et vell av graviditetsbøker og -blader. Og helsepersonell understreker omsorgsrollen ved å snakke om fosteret som en baby.

Sint baby

— På den måten får de kvinnene til å ta mest mulig ansvar. Røyker eller drikker du, skader du din egen unge. Du skal klappe på magen, kjenne etter hvordan ungen din har det, og godsnakke med ham eller henne slik at barnet gjenkjenner stemmen din. Og la ungen lytte til beroligende musikk...

Bevisstheten om at personen i magen er et selvstendig menneske med egen vilje går ganske langt hos noen av kvinnene. En baby liker ikke hvitløk - i motsetning til moren. Da blir det turnteater. Og når den gravide står opp om natten, blir babyen irritert og sparker. Det fortelles om hvordan det levende mennesket inni moren protesterer når hun ser på en Matrix-film med masse skyting og bråk. «Babyen begynte å sparke, og likte ikke å være der. Men jeg måtte se ferdig filmen.»

Under en operaforestilling på Steinvikholmen blir en kvinne beroliget når hun oppdager at også babyen reagerer på «den skjærende stemmen» til en sangerinne. Hun konkluderer: Barnet har i god musikksmak.

Sexy mage

Kvinnene opplever i stor grad at det er to mennesker som lever i kroppen - og at de to ikke alltid er enige. Men parallelt med en økende personifisering av fosteret, finner Malin Noem Ravn at selve svangerskapet og den gravide kroppen har fått en verdi i seg selv, på en annen måte enn tidligere. Typisk er uttalelsen fra en av dem hun har intervjuet:

— Jeg har ikke lyst på flere barn, men jeg kunne godt tenke meg å være gravid igjen.

— Før var nok graviditeten mer en vei mot det å bli en familie, eller en større familie. Nå er prosessen en del av målet. Graviditeten er en erfaring som du skal nyte og gi deg hen til. Du kan tillate deg å la deg styre av hormonene. Og magen skal vises frem. Vi ser det også i oppmerksomheten rundt Mette Marits voksende mage, og i hvordan aviser og ukeblader kommenterte Märtas klesvalg under svangerskapet - helt annerledes enn Sonja i sin tid, sier Malin Noem Ravn.

Kvinnene hun intervjuet følte seg flotte og sexy som gravide.

— Det er litt dobbelt. Nå er heller ikke den gravide kroppen unntatt fra skjønnhetsidealet. Det gjelder å legge på seg på det riktige stedet - bare på magen, sier Malin Noem Ravn.

Lengter tilbake

Mens resultatet av et samleie for noen generasjoner siden skulle skjules bak omstendighetsklær, fremstår kvinner med spretne mager nå som sex-objekter på ukebladenes forsider. Og i et blad som Gravid diskuteres hvilke stillinger som egner seg for at fosteret ikke skal bli skadet.

— Sex-livet er blitt så viktig at det også skal nytes under graviditeten. Det har med seksualiseringen av det offentlige rom, og utviklingen mot det vi kaller plastisk sex - sex for sexens skyld. I denne perioden har jo ikke kvinnen egg, og det kan ikke skje noen befruktning.

Om den gravide kroppen - i hvert fall i en kort periode - oppleves som attraktiv, gjelder ikke det etter at barnet er født.

— Overgangen er stor. Det er ikke noe sexy med den post-gravide, brukte kroppen. De tettsittende klærne passer ikke lenger. En av dem jeg intervjuet, kjøpte omstendighetsklær etter fødselsen.

<b>FORSKER:</b> Stipendiat Malin Noem Ravn. FOTO: AGNETHE WEISSER