Hemmelighetskremmeriet rundt aller siste episode av serien «Sex and the city» har vært tjukkere enn feit London-smog. I kveld vises den på amerikansk tv. Men poenget er at det alt har begynt å snøre seg alvorlig til rundt de fire new-yorkerne. Avslutningen kan fort vise seg å være en fallitterklæring. Vent og se.

For uinnvidde: I fem sesonger har manneslukeren Samantha, überromantiske Charlotte, smarte Miranda og trendbarometeret Carrie jaget menn i New York. De har vært selve symbolet på luksuriøs girl power av typen «hvem trenger egentlig en mann så lenge man har en vaktmester?» Mellom slagene har de drukket drinker og shoppet. Bak suksessen er en kvinne, Carries alter ego, spaltisten Candace Bushnell.

I New York har hun fått kallenavnet «Jane Austin med Martini», en slags krysning mellom James Bond og Fay Weldon. Men frigjøring? Da den kom, kalte amerikanske kritikere serien «skitten». «De fleste kvinner i trettiårene har bare ikke den lidenskapelige interessen for sex», hevdet britiske The Independent. I Norge var kommentatorene mest opptatt av moten.

«Du må komme deg online, søta. Selv om det bare er for porno'n»

Samantha

«Sex and the city forandret enormt mye for kvinner», utbrøt nylig den britiske medieforskeren Kim Akrass begeistret til Guardian. Hun la til: «Jeg syns det er fantastisk at kvinner nå er komfortable med å snakke om vibratorer med venninner. Dessuten har jentevenner fått en helt ny posisjon. De kan være viktigere enn alt annet.»

Sex and the city traff mitt i singelbølgen. Det viste seg at byene hadde kvinneoverskudd, eller som Candace Bushnell en gang sa: «Det er ikke mangel på menn i byene. Det er bare mangel på menn med eget hår.» Men mens Bridget Jones og Ally McBeal gikk av moten ganske kjapt, har damene rundt Carrie fått et annet stempel.

— I motsetning til for eksempel i «Friends» trenger ikke disse kvinnene en mann for å være lykkelige, hevder kulturforsker Tone Hellesund, forfatter av «Kapitler fra singellivets historie». Hun legger til:

— Seriens troverdighet er derfor avhengig av at ikke alle nettopp ender opp med mann og barn til slutt. Samfunnet ser fremdeles helst at den single ikke har det for bra, påstår hun. Som da Åsne Seierstad endte på Dagbladets forside med tittelen «Redd for å bli ensom og ulykkelig». - Hva er det slags synsvinkel på en enormt vellykket kvinne? spør hun.

«Pene menn er aldri gode i senga. De trengte aldri bli det».

Carrie

Jill Loga, stipendiat ved Institutt for admorg ved UiB, er delvis enig med Tone Hellesund.

Serien har tillatt kvinner å være «aktive som menn både seksuelt og i arbeidslivet», mener hun. Men den har også bidratt til en mer ytre sett feminisering: mer neglelakk, høyere hæler, drinker i stedet for øl, etc.

— Serien er politisk interessant fordi den gjør kropp og moral, selve det intime privatlivet, til et offentlighetstema. Den politiserer tema bare idioter er opptatt av, som Hannah Arendt ville ha sagt, påpeker hun.

Jill Loga mener serien nettopp problematiserer dilemmaet som oppstår når den intime kvinneligheten møter det moderne sekulære frigjøringsidealet.

— Det ene ytterpunktet er Samantha. Hun lever ut seksualiteten som en stereotyp mann. Samantha er mer opptatt av sex enn kjærlighet. Hun går lenger enn mange menn og rendyrker den mannlige seksualiteten som en homo. Fordi den homofile mannen helt definerer ut kvinnen / ufriheten, så er han selve frihetsidealet. Dette ble tydelig da Samantha også prøvde ut et lesbisk forhold.

Hun fikk fnatt av alle følelsene, følte seg ufri av alt det kvinnelige intimsnakket.

Mot «frihetsgudinnen» Samantha fremstår tradisjonelle Charlotte - kvinnen som bare knytter sex til følelser - som feminin, men mindre fri. Midt mellom disse balanserer Miranda og Carrie de motsetningsfylte kravene som stilles til en moderne kvinne. Jill mener derfor at om serien til slutt skal formidle en moderne kvinnemoral, så ender den med lykke for Miranda og Carrie, mens Charlotte og Samanthas ekstremiteter viser seg å bringe ulykke.

«Menn har det samme forholdet til ballene som vi har til veskene. De er små, men vi hadde følt oss nakne uten».

Carrie

I nest siste episode har selv Samantha gitt etter for et fast forhold. Charlotte og Miranda også. Carrie er i ferd med å flytte til Paris sammen med en mann (men kan fremdeles ende opp med den uimotståelige Mr. Big). Men er dette i så fall en happy ending? Hva ville Mae West ha sagt?

Eller hva sier opphavskvinnen Candace Bushnell, kvinnen som er kjent for å ha sagt at ekteskapet bare er en mannlig oppfinnelse?

— Det var aldri så mye sex i serien da jeg skrev den. Jeg er alt for blyg, har hun sagt i intervjuer.

Den «frigjørende seksualiteten» kom først inn da serien fikk mannlige manusforfattere. Men kanskje viser det seg å være slik at løssluppenhet bare går til et punkt før kvinnene til slutt må temmes inn i et forhold?

Det var nok ikke uten grunn at Carrie en gang utbrøt: «Jeg har kjøpt dyre bryllupsgaver og barselgaver, men ingen har noensinne feiret at jeg er singel.»

fakta/sex og singelliv

  • Serien, basert på Candace Bushnells spalte «Sex and the City» i New York Observer har gått på TV3 i Norge. I øyeblikket venter kanalen på svar fra USA på når de kan begynne å sende de siste episodene.
  • Sex og singelliv har gjennomsnittlig hatt 180.000 seere per episode.
  • Norske beundrere: Sjefredaktøri Elle, Signy Fardal, Kiki Sørum, AUF-er Gry Larsen, redaksjonssjef i Samlaget Nina Refseth, feminist Hilde Charlotte Solheim og Samtiden-redaktør Knut Olav Åmås.
  • Kjøpe klærne til Carrie & co? I morgen starter en veldedighetsauksjon på kanalen HBOs hjemmeside http://www.hbo.com/city/