Det mener religionsforsker Idar Kjølsvik.

— Det er ikke like mye «innenfor» og «utenfor» som det var før. Livsstilen til de såkalte personlige kristne har tilpasset seg de folkekirkelige på en rekke sentrale områder, sier Kjølsvik til Fædrelandsvennen. Et mer liberalt syn blant kristne på alkohol, sex og homofile er eksempler på dette.

Samtidig peker han på at mennesker som før var utenfor kristne miljøer er blitt mer nysgjerrige på det åndelige.

— Folk som ikke er kristne går til nattverd når anledningen byr seg, drar på pilegrimsvandring eller besøker en kirke, gjerne katolsk, hjemme eller i utlandet. Dette ville aldri foreldrene deres ha funnet på, sier religionsforskeren.

Frie valg

Han leder Europas største prosjekt om sammenhengen mellom religiøs aktivitet, livstolkning og helse. Prosjektet har livssynskapittelet i HUNT-prosjektet som utgangspunkt.

Kjølsvik mener den viktigste årsaken til at vi er blitt mer like er at vi alle er blitt mer individualistiske og har større mulighet til å ta våre egne, frie valg, uansett om vi kommer fra en tradisjonskristen bygd, en vekkelseskristen øy eller en avkristnet bydel.

— Det er lettere å kalle seg kristen nå enn før, fordi vi selv får definere hva det betyr. Av samme årsak er det lettere å kalle seg ateist eller ikke-kristen sier Kjølsvik.

Han opplever også at det er lettere å finne seg til rette i en menighet når rammene ikke er så strenge.

— Samtidig har vi fått flere menigheter, slik at enhver kan velge etter egen smak. Dette er positivt, mener forskeren.

Konservative

En annen trend er at mange er blitt mer konservative når det gjelder sentrale spørsmål, som for eksempel synet på mirakler.

— De fleste tror på jomfrufødsel og oppstandelse. Også skapelsesberetningen godtar vi, sier han.

De menighetene som vokser, er de som tilbyr mest opplevelser, for eksempel katolsk kristendom og karismatiske menigheter.

— Mens litt traurig, småliberal statskirkekristendom og gammeldags bedehusvirksomhet er for kjedelig, forklarer forskeren

Men på det etiske området er vi mer liberale enn noensinne. Store deler av kristenfolket aksepterer skilsmisse, gjengifte og samboerskap, til tross for at kirken tradisjonelt har vært motstander av dette.

— Mange stiller heller ikke spørsmål ved homofile ledere i kirken. Det er nytt. sier Kjølsvik.

Skiller viskes ut

Hans funn får støtte i forskningsprosjektet «Gud på Sørlandet» ved Universitetet i Agder UIA). Også her slås det fast at skillet mellom kristne og ikke-kristne viskes ut.

— Det er nå mer kontakt mellom aktive kristne og andre enn det som har vært vanlig. Det er også større åpenhet for endringer i kristne miljøer, forklarer Pål Repstad, professor i religionssosiologi ved UiA.

— Kristen oppdragelse av barn og ungdom har også forandret seg. Før var det ofte slik at barn og unge skulle holde seg borte fra bestemte arenaer, som idrett, kino og kafeer. Den strategien er nærmest gitt opp, nå er det snakk om å oppdra barna til å være kritiske til det de møter ute i verden, sier Repstad.

Andre hovedfunn fra «Gud på Sørlandet» som sammenfaller med Kjølsviks forskning er at begrunnelser for tradisjoner og oppfatninger blir mer knyttet til hva som fungerer og til subjektive erfaringer, samt at gudsbildet er blitt «snillere».

Mener du at skillet mellom kristne og ikke-kristne er i ferd med å viskes ut? Si din mening under!

Reidar Kollstad