I forrige uke ble min Eurobonus-konto hos SAS stengt for fjerde gang. Det skjer alltid på samme måten. Jeg går inn på nettsiden for å se hvor mange poeng jeg har. Har jeg nok, mon tro, til å fly sør for frosten? Sett inn brukernavn og passord.

Det svartner. Er det navnet mitt baklengs pluss en? Katten til min mor ganger to? Tittelen på boken jeg leste i sommer?

Etter tre forsøk får man døren i trynet. En ny kode kommer i posten. Tre til fem dager senere. Da har det sluttet å snø.

Umulig

Det er komplett umulig å huske alle koder, passord og brukernavn man trenger for å navigere gjennom et moderne liv.

Den menneskelige hjernen liker det dessuten ikke. Den vil heller huske hendelser og andre mennesker, inkludert dem man helst vil glemme.

— Det er vanskelig å huske tallrekker fordi det er helt løsrevne opplysninger, uten relevans til noe som helst, sier hukommelsesekspert Svein Magnussen, professor i kognitiv psykologi ved Universitetet i Oslo.

Derfor bør man prøve å knytte passordet eller koden til noe som ligger spikret i minnet. Sik-rest er det man har lært som barn - for eksempel foreldres fødselsdato.

Det er kun én ting som er bra med pin-kodene, ifølge Magnussen:

— Det er at de fleste foreløpig ikke er lengre enn fire tall. Menneskehjernen får problemer med tallrekker som overstiger fire sifre.

Pugging hjelper

Murphy's lov tilsier at man glemmer pinkoden når man trenger den mest. Og hvis jernteppet først har falt, letter det sjelden.

I mellomtiden må vi klare oss som best vi kan. - Den eneste måten man virkelig kan lære alle pinkodene og passordene er hvis man setter seg ned og pugger. Da vil det etter hvert sette seg i fastminnet, sier Magnussen.

— Men de fleste av oss gidder jo ikke det. Derfor husker vi gjerne kun de numrene vi bruker oftest.

— Allikevel forsvinner de fort? Jeg var borte noen måneder i høst, og da jeg kom hjem, hadde jeg glemt pinkoden til mobilen min (som dermed ble stengt - for andre gang). Hvorfor det?

— Det har med oppfriskning å gjøre. Koden ligger i minnet, slik at hvis noen hadde vist deg den, ville du ha kjent den igjen. Men etter en stund vil ikke tallrekken være umiddelbart tilgjengelig.

Lysere tider i møte

Siden det er urealistisk å håpe på at vi kan gå tilbake til et samfunn der man går rundt med bumerker svidd inn en treflis, får man sette sin lit til fremskrittet. Når skal vi endelig få microchip i fingeren og scanner for øyet slik futuristene har spådd?

I 1998 lovte firmaet Idex til Bergens Tidende at det «innen to-tre år» ville være unødvendig å huske på pin-koder og passord. De var nemlig i ferd med å utvikle et system som skulle bruke fingeravtrykk som sikker-het. Nå, tre år senere, ringer vi Idex for å finne ut hvor fingertrykkavleseren er blitt av.

— Ja, det skjer jo veldig mye på dette feltet, også internasjonalt. Det er veldig stor konkurranse. Derfor har jeg ikke lyst å si så mye om det, sier teknisk direktør i Idex AS Knut Riisnæs.

— Men når kan jeg glemme pin-kodene, slik dere lovet for tre år siden?

— Veldig snart. Vi regner med å ha et produkt på markedet innen et år.

— Det første stedet vi kan gi fingeren i stedet for å taste inn en kode vil sannsynligvis bli byg-ningsadgang og liknende, forteller Riisnæs.

Butikker og handlesteder vil bli det neste. ý Men det er ikke bare avhengig av oss. Det vil også bero på hvor kjapt bedriftene kan omstille seg, sier Riisnæs.

Samme koden

Noen løser problemet med å bruke samme kode overalt. Problemet er at du noen steder må ha både tall og bokstaver, andre steder må du ha mer enn seks eller åtte tall, andre steder igjen må du ikke overskride fire.

Og hva om noen får fatt i universalpassordet ditt? Da har de altså fritt leide til hele livet ditt.

Dessuten sier dataekspertene at man skal skifte passord og pin-koder med jevne mellomrom. Det anbefales ikke at man skri-ver dem ned, heller. Og ikke skal man bruke for åpenbare ting, som sin egen fødselsdato eller postnummer. Hva gjør man da?

— Man må prøve å finne et system, eller en metode som knytter kodene sammen. Å skape assosiasjoner er en velkjent hukommelsesmetode. Bruk et nummer eller ord som du kan linke til en person eller et bilde, foreslår Magnussen.

— Men så skal man jo huske hvilket passord som går hvor, da, legger han til og ler.

— Så da går det kanskje i surr allikevel.

ILLUSTRASJON: Atle Ingebrigtsen