Denne uken ble det kjent at justisminister Anders Anundsen (Frp) har uttransportert dobbelt så mange lengeværende asylbarn som forgjengeren Grete Faremo (Ap), tross lovnader om en mykere linje. Politidirektøren forklarte mandag dette med at det i år ble mulig å returnere flere til Afghanistan og Nigeria. Av 76 uttransporterte lengeværende barn fra januar til oktober, kom 46 fra disse to landene.

Nå viser et dokument som Stavanger Aftenblad har fått tilgang til, at UDI i sommer bad regjeringen slutte å returnere enslige mindreårige og barnefamilier til internflukt i nettopp Afghanistan.

Så langt er UDI ikke blitt hørt. Politiets utlendingsenhet (PU) har siden i sommer tvert imot skrudd opp tempoet i returer til Afghanistan kraftig, inkludert lengeværende mindreårige. Toppmåneden for denne gruppen var november, da det ifølge PUs egen statistikk ble sendt ut ti afghanske barn som har bodd lenge i Norge.

Raja: — Rimer ikke

— Her får Anundsen et nytt forklaringsproblem, konstaterer Venstres stortingsrepresentant i kontroll- og konstitusjonskomiteen Abid Raja.

Han mener opplysningene stemmer dårlig med signalene justisminister Anders Anundsen har gitt i stortingssalen.

— Jeg får det ikke til å rime med retorikken Anundsen har hatt om en bedre praksis for lengeværende asylbarn, sier Venstre-politikeren til Aftenposten

I brevet argumenterer UDI sterkt for en endring i dagens praksis.

«Vi viser til at den humanitære situasjonen for internflyktninger i Afghanistan er blitt forverret og det rapporteres om at kvinner og barn er særlig utsatt», heter det i brevet fra 1. juli i år. Brevet omhandler barnefamilier som skal tvangsreturneres, men som ikke kan sendes til sitt eget hjemsted på grunn av utrygge forhold.

«Humanitært utilrådelig»

— Det virker som om man ikke tar faglige hensyn, eller hensyn til de personene det gjelder. I sin ytterste konsekvens kan det sette liv i fare. Det er sterkt kritikkverdig at man ikke har endret praksis eller stanset utsendelsene, sier SVs Karin Andersen til Aftenposten.

— Frykten min er at dette har gått ut over mennesker, sier KrFs Geir Toskedal til Aftenposten.

Praksisen UDI fånyttes har protestert mot, er at familier med mannlig forsørger blir sendt til områder i Afghanistan der familien ikke har et kjent nettverk fra før.

I løpet av det siste året er det blitt enda vanskeligere enn før å være såkalt internflyktning i Afghanistan, skriver UDI. De viser til at FNs høykommissær for flyktninger endret sin anbefaling allerede i august 2013.

Dagens praksis er «humanitært utilrådelig», skrev UDI-direktør Frode Forfang i det tolv sider lange brevet.

Fem måneder uten avklaring

I brevet til Justisdepartementet ba UDI om tilbakemelding innen åtte uker. Departementet svarte med å stille flere spørsmål tilbake. Der står saken, fem måneder etter.

— I samråd med departementet ble det besluttet i oktober å opprettholde dagens praksis i mellomtiden, sier Hanne Jendal, avdelingsdirektør i UDI.

Justisdepartementet har bedt om å få vite mer om dansk og svensk praksis. De vil også ha en vurdering av hvor streng praksis det er mulig for Norge å ha innenfor våre internasjonale forpliktelser.

— Departementet kan ikke ta endelig stilling til UDIs henvendelse før vi har fått denne informasjonen, opplyser presseavdelingen i Justisdepartementet.

Justisminister Anders Anundsen (Frp) har i år tatt seg mål av å uttransportere 7100 personer uten oppholdstillatelse. Det er 1200 mer enn under hans forgjenger Grete Faremo (Ap).

Da Afghanistan-brevet fra UDI kom i juli, lå han dårlig an til å nå målet, viser en gjennomgang Bergens Tidende har gjort av tallene.

Barnearbeid, tvangsgifte, død

  1. september sendte Norsk organisasjon for asylsøkere (Noas) en bekymringsmelding til klageorganet Utlendingsnemnda (UNE), med kopi til departementet. Da hadde Noas fått opplyst fra politiet at hele 20 av totalt 36 barn som var blitt sendt til Afghanistan i 2014, var blitt uttransportert i august.

«Afghanske barnefamilier synes altså å være en prioritet i arbeidet med tvangsreturer», skrev generalsekretær Ann-Magrit Austenå. Hun kjente til at flere afghanske barnefamilier som hadde bodd i Norge i fire-fem år, var blitt sendt ut de foregående ukene.

394 avviste asylsøkere var sendt til Afghanistan ved utgangen av november. Verken politiet eller UNE har kunnet svare på hvor mange av disse som er barn, og hvor mange som er returnert til internflukt under forhold som UDI-sjefen kaller «humanitært utilrådelige».

UDIs brev beskriver forhold som kan tvinge barn ut i arbeid, tvangsekteskap eller føre til at de dør av mangel på mat eller av kulde.

Barnefamilier er trolig sendt ut i strid med anbefalingen fra UDI.

— Noen flere vil kunne få beskyttelse i Norge hvis praksis blir endret. Vi antar at det ville ikke ville dreie seg om mange familier, siden dette bare vil kunne gjelde de som ikke kan sendes til hjemstedet og som ikke har et godt nettverk i Kabul, sier avdelingsdirektør Hanne M. Jendal i UDI. Også ankeinstansen UNE toner ned følgene av en praksisendring.

— Vi har hatt svært få saker som gjelder internflukt i Afghanistan der familiene ikke har nettverk, opplyser informasjonsavdelingen.