Hovedårsaken til at barn sendes ut, er misnøye med det norske skolesystemet og bekymring for at barna ikke lærer nok i Norge, skriver Aftenposten..

— Det er et gjennomgående tema blant alle vi har snakket med. Foreldre opplever ofte at barna oppfattes som svake elever, gjerne fordi de snakker dårligere norsk enn sine jevnaldrende. Det bekymrer foreldrene at barna ikke blir utfordret nok i Norge, sier Hilde Lidén ved Institutt for samfunnsforskning.

Hun er en av forfatterne bak rapporten «Transnasjonal oppvekst», som legges fram denne uken. Her har forskerne kartlagt omfanget av og årsaker til at barn med innvandrerbakgrunn reiser på lengre utenlandsopphold.

Religiøs oppdragelse

Fenomenet er størst blant norsksomaliere, men også utbredt blant barn med pakistansk og irakisk bakgrunn. På undersøkelsestidspunktet var nesten 200 norsk-somaliske barn registrert bosatt i Somalia. Barna sendes gjerne til Puntland og Somaliland, nord i landet, der det er relativt fredelig.

«De anser at undervisningssystemet i Kenya, Storbritannia og Egypt er bedre enn det norske», heter det i rapporten, der foreldre og barn er sitert på at de anser skolen i Somalia som bedre enn den norske.

Lidén understreker at det ofte er andre årsaker til utenlandsopphold, i kombinasjon med skolemotivasjon. Blant årsakene er ønsket om å gi barna økt kulturell og religiøs forankring.

— Så kan også det å slippe unna barnevern og myndigheters kontroll være en motivasjon for noen, sier Lidén.

Barnevernet

Barneminister Solveig Horne (Frp) varsler at hun vil gi barnevernet mulighet til å overta omsorgsansvaret for barn som er registrert bosatt i Norge, og befinner seg ufrivillig i utlandet.

— Det er bekymringsfullt at barn sendes tilbake til land som foreldrene har flyktet fra. Hvis barna sendes ufrivillig, som vi ser eksempler på i rapporten, kan det være omsorgssvikt, sier barne-, likestillings- og inkluderingsminister Solveig Horne.