Norge sier ja til NATOs anmodning og sender rundt 150 spesialsoldater til Afghanistans hovedstad Kabul. De skal ikke brukes i sør i landet.

Dette er en tung beslutning for SV, som før jul blokkerte en økning av det norske militære bidraget i Afghanistan. Bekreftelsen på regjeringens beslutning kom etter møtet i den utvidede utenrikskomiteen tirsdag formiddag. Soldatene skal ha base i Kabul, og hvis de skal flyttes fra basen, må Norge spørres om lov.

– Jeg har vært i Kabul selv og sett hvor viktig det er å bidra, sier utenriksminister Jonas Gahr Støre (Ap).

Forebygge Forsvarsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen sier til NTB at hovedoppgaven til de norske styrkene er informasjonsinnhenting, støtte til de afghanske sikkerhetsstyrkene og forebygging ved for eksempel å uskadeliggjøre våpenlagre.

Hun understreker at det er risiko forbundet ved slike oppdrag, men sier at de norske spesialstyrkene er godt trent og forberedt.

Norge ble også spurt om å bidra med transportfly og kampfly.

– Ikke alle kan si ja til alt. Vi valgte å si ja til spesialstyrker for å sikre Kabul. Norge ble bedt om å stille en styrke i Kabul. Andre land har styrker i Sør-Afghanistan og andre deler av landet, sier hun.

Rask behandling Norge fikk forespørselen fra NATO forrige mandag, og har brukt en uke på å behandle den. Strøm-Erichsen synes det er forbilledlig raskt.

– Jeg opplever at det er stor politisk tilslutning til denne avgjørelsen, både i regjeringen og Stortinget, sier Strøm-Erichsen.

Utenriksminister Jonas Gahr Støre avviser at regjeringen har snudd trill rundt i denne saken:

– Vi viderefører det norske engasjementet i Afghanistan, sier han.

SV-bråk

Det var viktig for SV å unngå at det ble sendt styrker til Sør-Afghanistan, sier statssekretær Bård Vegar Solhjell. Kritikken fra SVs medlemmer er likevel sterk.

– Vi skal ha en militær deltakelse i nord og i Kabul. Regjeringen har ikke snudd, vi fortsetter med en betydelig innsats i Afghanistan. Vi sender en styrke til Kabul, og den skal ikke brukes i Sør-Afghanistan, sier Solhjell til NTB.

Solhjell er statssekretær ved Statsministerens kontor og tidligere partisekretær i SV. Både han og partileder Kristin Halvorsen har understreket at det ikke er noen militær løsning i Afghanistan.

– Vi må satse på gjenoppbygging slik at sivilbefolkningen får det bedre og vi unngår rekruttering til terror. Men det er nødvendig med en militær tilstedeværelse, blant annet for å sikre hovedstadsområdet mot selvmordsangrep og gjøre det mulig å drive bistandsarbeid, sier Solhjell.

Ikke i sør SV-veteran Stein Ørnøi var også til stede på Stortinget tirsdag. Han er ikke glad for økt norsk militært nærvær i Afghanistan.

– Slik jeg har forstått det, skal disse styrkene ikke delta i den krigen som foregår i sør, og det er jeg veldig glad for. Å opprettholde ro og orden i landets hovedstad er noe annet, men mitt primære standpunkt er at vi sikrer ikke Norge ved å krige i Afghanistan. Men dessverre er det ikke mulig å få det politiske Norge med på dette, sier han.

Trekke seg

SV må vurdere å trekke seg fra regjeringen etter vedtaket om å øke Norges styrkebidrag i Afghanistan, mener landsstyremedlem i partiet, Michael Bo Bergman.

Mandag kveld satt SVs landsstyre i et krisemøte hvor partileder Kristin Halvorsen prøvde å roe gemyttene.

– Dette er en særdeles vanskelig sak for SV, og det var ikke akkurat noen jubelstemning i landsstyret over å måtte ta stilling til en så vanskelig sak. Nå må SV vurdere sin posisjon i regjeringen, sier Bergman til Kanal 24.

Kristin Halvorsen skal ha lovet landsstyret i partiet at soldatene som nå skal sendes til Afghanistan, ikke skal operere i de sørlige delene av landet.

– Hun sa at vi ved å sende soldatene til Kabul kan få forsikringer om at de ikke skal flyttes noen annen plass, og særlig ikke til sør. For det med å sende til sør, kommer ikke på tale for SV, sier landsstyremedlem og nestleder i Møre og Romsdal SV, Oddrun Årflot, til NRK.

Hun sier beslutningen vekker sterke reaksjoner i SV.

PAUL SIGVE AMUNDSEN