VICTOR D. NORMAN, ARBEIDS— OG ADMINISTRASJONSMINISTER 6 Den største enkeltprestasjon for noen statsråd i denne regjering er vedtaket om å flytte ut åtte statlige tilsyn fra Oslo. Trass i sterke motkrefter og uvilje fra store deler av opposisjonen fikk Victor D. Norman til slutt sin vilje. Han måtte til gjengjeld finne seg i at tilsynene fortsatt skal stå under politisk styring. Som politisk novise har han likevel lagt seg ut med Stortinget gang på gang gjennom sin opptreden og uforsiktige ordbruk.

BØRGE BRENDE, MILJØVERNMINISTER 6 Vi må tilbake til Gro Harlem Brundtlands epoke som miljøvernminister på 70-tallet for å finne tilsvarende engasjement og offensiv holdning på miljøsektoren som hos Brende. I Sellafield-saken viser han stayerevne og har fått regjeringen med på en tøffere holdning mot britene. Han har etter hvert skaffet seg en internasjonal posisjon, og er ikke uten grunn blitt leder for FNs kommisjon for bærekraftig utvikling.

KJELL MAGNE BONDEVIK,

Han har lykkes i å holde regjeringen sammen som kollegium uten for sterke indre rivninger. Trass i mye motbør, store nederlag i Stortinget og bedrøvelige tall på meningsmålingene har han greid å bevare gåpå-humøret i regjeringspartiene. Også mismotet i hans eget KrF er blitt noe dempet. Han har tilbakevist alle spådommer om at han søkte en sak, som for eksempel «det reviderte», til å gå av på. Bondeviks viktigste fortjeneste som regjeringssjef er likevel at han greide å motstå det sterke presset fra Høyre, USA og Storbritannia til å delta i krigen mot Irak. Han tviholdt på at Norge skulle følge «FN-sporet.» Det viste seg å være klokt og fremsynt. Men det trekker ned at han sitter med ansvaret for landets styre mens ledigheten stiger sterkt og en lang rekke bedrifter og arbeidsplasser forsvinner eller flytter til utlandet.

ERNA SOLBERG, KOMMUNALMINISTER 5 Som en av de mest dynamiske i regjeringen har hun bl.a. tatt nye grep for å snu inntektssituasjonen for kommunene. Atskillig mindre øremerking av statlige tilskudd skal gjøre det triveligere å være lokalpolitiker. Men fortsatt er hun en torn i øyet på bl.a. KrFs kommunepolitikere. Som ansvarlig for asyl- og innvandringspolitikken trekker det ellers ned i totalbildet av Solberg at hun har vaklet sterkt i Mulla Krekar-saken.

DAGFINN HØYBRÅTEN, HELSEMINISTER 5 Han er utvilsomt et av statsministerens beste kort. I distriktene har det vært stor motstand mot helseforetakenes sentralisering og omorganisering av fødeomsorgen og akuttfunksjoner. Helseministeren har faktisk opptrådt som bremse. Resultatet var blitt enda færre fødeavdelinger og akuttsykehus om foretakslederne hadde fått det som de ville. Gjennomføringen av røykeloven gir også plusspoeng.

HILDE FRAFJORD JOHNSON, UTVIKLINGSMINISTER 5 Faglig sett meget sterk og en av Bondeviks mest betrodde statsråder. Hun har høy stjerne i det internasjonale bistandsmiljøet og er spådd som en av fremtidens internasjonale ledere. Pådriver for å slette fattige lands gjeld. Kritikere hevder imidlertid at hun i økende grad lener seg til Verdensbankens ideologi, men nyter fortsatt stor respekt for sin innsats for global fattigdomsbekjempelse.

PER-KRISTIAN FOSS, FINANSMINISTER 4 Foss er en sterk og konsekvent finanspolitiker som har fulgt Høyres lærebok til punkt og prikke. Samtidig med at skatteletten er merkbar også dette året, er renten blitt kraftig redusert. Det taler for øvrig til hans fordel at han vil stramme opp sentralbanksjefen som altfor lenge holdt på det høye rentenivået. Foss har også hovedæren for at stramheten i revidert budsjett ble bevart gjennom slalåmkjøring i Stortinget.

VALGERD SVARSTAD HAUGLAND, KIRKE- OG KULTURMINISTER 4 For et halvt år siden fikk hun karakteren 3. Denne gangen gir vi henne opprykk, fremfor alt fordi hun viste mot og klokskap ved å fravriste P4 ny radiokonsesjon. Den gikk til Kanal 4, ut fra en saklig og god argumentasjon. Statsråden viste at utlysing av statlig konsesjon ikke er spillfekteri. Derimot trakk det noe ned da hun gikk ganske langt i å love P4 konsesjon på P5 som en trøstepremie.

LARS SPONHEIM, LANDBRUKSMINISTER 4 Viktige reformer er vedtatt, bl.a. endringer i konsesjonsloven. Det blir lettere å kjøpe småbruk uten konsesjon. Nye regler for dyrehold er også vedtatt. Storfe skal ikke lenger stå i bås i fjøset. Mattilsynet er omorganisert og styres fra åtte regionkontorer. Sponheim har fått farten opp og er blitt mer handlekraftig. Han er dessuten på god talefot med bøndenes organisasjoner, og fikk jordbruksoppgjøret i havn uten sterke protester.

LAILA DÅVØY, BARNE- OG FAMILIEMINISTER 4 Aktiv og energisk minister som fremfor alt har engasjert seg sterkt for å styrke barnevernet. Hun har også lagt grunnlaget for at barnehageutbyggingen blir intensivert. I Familiemeldingen har hun bl.a. sørget for at farspermisjonen blir utvidet. Som likestillingsminister har hun satt bedrifter under større press for å øke antallet kvinner i styrene. De har nå fått to års frist til å sikre minst 40 prosent av hvert kjønn i styret.

KRISTIN CLEMET, UTDANNINGS- OG FORSKNINGSMINISTER 4 Skolestatsråden tumler med mange planer og reformer, og hører til de særdeles kreative i regjeringen. Hun har sørget for at den tradisjonelle klasseordningen er ved veis ende, både ved at elevene heretter like gjerne kan tilhøre en gruppe som en «klasse,» som for øvrig ikke lenger skal ha noen maksimumsstørrelse. Like viktig er reformen som tillater friskoler å etablere seg og konkurrere med enhetsskolen.

ODD EINAR DØRUM, JUSTISMINISTER 3 I iveren etter å bekjempe kriminalitet og forebygge mulig terrorvirksomhet har han fått vedtatt en ny antiterrorlov, en ny lov mot organisert kriminalitet og endringer i straffeloven som gir Politiet større fullmakter enn før. Men mange mener at han har gått for langt i det godes tjeneste. Ikke minst fremstående jurister, bl.a. Riksadvokaten, mener at dette setter den alminnelige rettssikkerheten i fare.

KRISTIN KROHN DEVOLD, FORSVARSMINISTER 3 Hun har langt sterkere stilling ute enn hjemme. I Pentagon har hun i hvert fall høy stjerne, og var det opp til USA å bestemme, skulle generalsekretærstillingen i NATO være sikret. Hun er fortsatt kandidat. Hennes viktigste bragd er likevel avgjørelsen i NATO nylig om at Jåtta utenfor Stavanger får en sentral plass i NATOs nye kommandostruktur. Men i forhold til Stortinget har hun flere ganger opptrådt klønete.

EINAR STEENSNÆS, OLJE- OG ENERGIMINISTER 3 Etter vinterens strømkrise har han fått mye pryl, til dels med rette, for han fremsto som en tafatt politiker. Han har heller ikke noe tidsperspektiv når det gjelder å ta i bruk CO2-frie gasskraftverk. Det veier imidlertid opp at han har sørget for offentlig støtte til dem som satser på varmepumper. Dessuten halte han i land en viktig seier i kampen om å bygge ut Saudavassdraget. Ap sørget for at det fikk flertall.

JAN PETERSEN, UTENRIKSMINISTER 2 Hadde vi ikke visst bedre, ville vi ha trodd at Thorbjørn Jagland fortsatt er norsk utenriksminister. Petersen er anonym og usynlig og trives åpenbart best bak UDs skrivebord. Før og under Irak-krigen famlet han med ord og standpunkt, og røpet tydelig at sympatien lå hos amerikanere og briter som nektet å bøye seg for FNs linje. Han måtte flere ganger presses før han falt ned på samme standpunkt som Bondevik.

TORILD SKOGSHOLM, SAMFERDSELSMINISTER 2 Det er vanskelig å se hva Venstres samferdselsminister vil med sin taburett, bortsett fra å bruke penger på et bedre veinett rundt Oslofjorden. I distriktene er det ingen satsingsvilje. Investeringene er lik null. Nasjonal transportplan inneholder stort sett prosjekter som er foreslått utsatt i lengre tid. Heller ikke jernbanen er et satsingsområde. Håpet er at Skogsholm vil gi kollektivtrafikken et løft på kommende statsbudsjett.

INGJERD SCHOU, SOSIALMINISTER 2 Det er ikke mye fres og fart over den sympatiske sosialministeren fra Østfold. Men hun vil mye, og har et ekte og varmt sosialt engasjement. Hun er imidlertid lite synlig i den politiske debatt, og har stort sett nøyd seg med å snakke om fattigdomsbekjempelse, som skulle være en av regjeringens satsingsområder. På plussiden teller det at hun i kampen mot rusmisbruk har vært aktiv med flere konkrete tiltak.

ANSGAR GABRIELSEN, NÆRINGS- OG HANDELSMINISTER 2 Som statsråd har han en vanskelig stilling, ettersom han ikke lenger har samme mulighet til å gripe inn i hel- eller halvstatlig næringsvirksomhet som tidligere. Han kan henstille og påvirke, men ikke avgjøre. Likevel er han blitt kraftig kritisert for påfallende passivitet, både i forhold til avviklingen av SAS-arbeidsplasser i Norge og i forbindelse med at et Statoil-oppdrag gikk til Spania fremfor til Kværner Egersund.

SVEIN LUDVIGSEN, FISKERIMINISTER 2 Han er ikke lenger blant de mest merkbare aktørene på den politiske scenen. Men Ludvigsen sitter slett ikke stille. Den største seieren innkasserte han for litt siden da Stortinget vedtok stortingsmeldingen om strukturtiltak for fiskeflåten. Heretter er det tillatt å samle inntil tre fiskekvoter på ett fartøy - også for båter som er under 28 meter. Ludvigsens reform er et skritt i retning av større privatisering av fiskekvotene.