TONE HERTZBERG, NTB

– Riksrett har ikke vært brukt siden 1926. Det betyr at den i realiteten er avskaffet, men riksrettens eksistens har ligget der som en latent trussel, sier Sejersted.

Riksrett var mye brukt i tiårene etter 1814, men ble mindre aktuelt etter parlamentarismen, fordi det da ble mulig for stortingsflertallet å avsette regjeringer ved mistillit. Sejersted mener det er nødvendig å finne andre ordninger for Stortingets kontroll med regjeringen, dersom riksrett blir avskaffet.

Sammenheng – Dette må ses i sammenheng. Jeg vil ikke uttale meg absolutt. Men hvis utvalget som vurderer Stortingets kontrollmuligheter finner ut at riksrett kan erstattes av andre ordninger, så vil det ikke være unaturlig å avskaffe den, sier Sejersted.

Ranveig Frøiland (Ap) er leder for dette utvalget, og mener riksrett-ordningen er avleggs. Hun bekrefter overfor Aftenposten at spørsmålet om å avskaffe riksrett har vært diskutert internt i Arbeiderpartiet. Kristelig Folkeparti er enig i at alternative sanksjonsmuligheter bør tas opp.

Høringer Francis Sejersted påpeker at det har foregått mye på kontrollsiden de senere årene. Stortingets åpne høringer om enkelte saker har bidratt til at regjeringens handlemåte belyses i full offentlighet. I tillegg har Riksrevisjonen utvidet sitt virkeområde.

– Dette er et komplisert saksfelt. Stortingets rolle er å vedta lover og budsjetter, som regjeringen skal styre etter. Så skal Stortinget kontrollere at regjeringen effektuerer Stortingets vedtak. Denne funksjonen undergraves hvis Stortinget instruerer regjeringen til å handle på en bestemt måte, sier Sejersted.

Han viser til at begrepet "stortingsregjereri" først ble tatt i bruk i perioden før parlamentarismens inntreden i 1884. Da var det et spent forhold mellom regjeringen og Stortinget, og Stortinget overstyrte regjeringen i enkeltsaker som lå innenfor den utøvende makts område.

Telia-forhandlinger Nåtidens mindretallsregjeringer har opplevd det samme. Men det kan bli vanskelig for Stortinget å kritisere regjeringen etterpå, hvis Stortinget selv har pålagt regjeringen en bestemt handlemåte i en sak. Sejersted bruker Telia-Telenor-fusjonen som eksempel.

– Bondevik-regjeringen hadde brutt fusjonsforhandlingene, men Telenor-sjef Tormod Hermansen gikk til opposisjonen på Stortinget og klaget. Deretter instruerte Stortinget regjeringen om å fortsette forhandlingene, i en sak som prinsipielt lå under regjeringens kompetanse, sier han.