Annenhver nordmann tror at røntgen alltid kan avsløre grunnen til ryggsmerter.

Hver fjerde nordmann mener at det er viktig å ta det med ro hvis ryggen verker.

Alt dette er feil, men mytene er seiglivete, sier forsker Hege R. Eriksen i Bergen.

En stor undersøkelse som Forskningsenheten i Nasjonalt Ryggnettverk, HALOS gjorde i 2001 viser at mange av oss holder fast ved gamle forestillinger om ryggsmerter og behandling selv om ny kunnskap siver sakte ut i befolkningen. Og det er et klart mønster at de med lavest utdanning vet minst om hvordan vi bør forholde oss når ryggen verker.

Eriksen presiserer at akutte smerter i korsryggen absolutt skal tas alvorlig. Men de siste tiårene har man dokumentert at å være aktiv og leve så normalt som mulig er sikreste veien til å bli bedre. Og, de fleste ryggsmerter går over av seg selv.

— Det er lett å bli ganske desperat når ryggen verker. Det har ført til et stort marked for forskjellige behandlingsmetoder. Men de aller fleste ryggsmerter forsvinner, vi kan nesten si på tross av behandling, sier Eriksen.

Kjempeutfordring

— Det er en kjempeutfordring å nå frem med ny innsikt til dem som kanskje trenger den mest. Lav utdanning betyr ofte hardt fysisk arbeid, og i disse gruppene er det også en større andel som blir uføretrygdet på grunn av ryggproblemer e0nn ellers i befolkningen. I tøffe yrker med stor belastning på kroppen er det spesielt viktig å legge forholdene til rette så ryggplagene kan bli færre. Halvparten av sykefraværet her i landet skyldes muskel og skjelettplager. Dette koster samfunnet enorme summer. Likevel bruker vi nesten ikke ressurser på å forske på hvorfor disse lidelsene oppstår og hva som er effektiv behandling. Det er et paradoks, sier Eriksen.

Røntgen-myten

HALOS-underøkelsen viser at nesten 60 prosent mente at alle med vondt i ryggen bør ta røntgenbilde. Omtrent like mange, ca. 50 prosent, mente at røntgen alltid kan identifisere årsaken til smertene.

Eriksen sier at røntgen ble sett på som et stort fremskritt da det ble tatt i bruk. I begynnelsen trodde man det var mulig å forklare lidelsene ved hjelp av røntgen. Men så fant man de samme «skadene» også hos dem som ikke hadde smerter i ryggen. Likevel fortsetter det Eriksen kaller et overforbruk av røntgen.

— Det er bare ved vedvarende og sterke smerter ut over 4-6 uker at røntgen har noen hensikt. Det samme gjelder hvis legene har mistanke om at ryggsmertene skyldes alvorlig sykdom eller skade. Men dette gjelder mindre enn fem prosent av dem som har vondt i ryggen. For de aller fleste er ryggsmertene uspesifikke muskelsmerter - og det er i de fleste tilfellene ikke mulig å kunne påvise noen årsak ved å tolke røntgenbilder. Det kommer for øvrig snart en doktorgradsavhandling av Ansgard Espeland, ved Haukeland universitetssykehus om forbruk av røntgen.

Tunge løft-myten

50 prosent av de spurte mente at ryggplager skyldes skader og tunge løft.

— Dette er en svært seiglivet myte. Men det er ikke farlig å løfte. Ryggen er fantastisk sterk. Men hvis vi lever stille og rolig, svekkes muskulaturen. Det er ikke gunstig. Passivt liv kan svekke musklene så mye at de blir vonde hvis vi tar i et tak. Men en normalt sunn rygg tåler de løftene resten av kroppen er i stand til å utføre, sier Eriksen.

Operasjonsmyten

Ca. 40 prosent av de spurte mente at skiveprolaps må opereres.

— Noen prolapser (skiveutglidninger) er alvorlige og bør opereres umiddelbart. Men det er svært få. Mange mennesker kan gå rundt med prolaps uten å merke ubehag, og for dem som får smerter på grunn av prolaps, er operasjon sjelden nødvendig.

En undersøkelse som ble ledet av Jens Ivar Brox ved Rikshospitalet viste at selv for pasienter med langvarige ryggsmerter var bedringen like bra med konservativ behandling med kognitiv atferdsterapi og fysisk trening som når de ble operert.

Pass på ryggen-myten

Omtrent en fjerdedel av de spurte mente at når det gjør vondt i ryggen, så må man ta det rolig til smerten forsvinner. Like mange mente at ryggplager vanligvis er invalidiserende. 12 prosent mente den beste behandlingen var å holde seg i sengen.

— Fagfolk er enige om at den absolutt beste behandlingen av smerter i korsryggen er å få pasientene i aktivitet så snart de er i stand til det. Å «passe på ryggen» med å unngå aktivitet som gjør vondt, er en sikker måte å forlenge plagene på. Det at ryggen er vond, betyr ikke at den er ødelagt. Smertene kommer nesten alltid fra muskulaturen og stort sett går de over av seg selv etter noen uker. Men hvis en pasient begynner å bli redd og prøver å unngå smertene, er det lett å havne i en ond sirkel. Det er viktig å konfrontere smerten - ta opp kampen og kjempe seg tilbake til normalt liv så kjapt som mulig. Her kan ryggpasienter lære mye av idrettsfolk, mener Eriksen, som for øvrig viser til norske retningslinjer for akutte korsryggsmerter som er utarbeidet av nasjonalt ryggnettverk.

Forebygging

Det er forsket lite på hvordan ryggsmerter kan forebygges. Men noen råd er vanlige å gi, ikke minst for å hindre at smertene kommer tilbake. Hold deg i form med lystbetont mosjon og variert aktivitet. Gjør noe som passer deg.

Ryggen er konstruert for å være i bevegelse, er i utgangspunktet sterk og tåler mye belastning.

Prøv å få en halvtimes daglig aktivitet, gange, sykling eller svømming anbefales. Hvis du har en vanskelig arbeids- eller livssituasjon, prøv å gjøre noe med det. Trivsel og glede er også godt for ryggen

Mange grunner

Det er ofte vanskelig å peke på hvorfor ryggsmerter oppstår. Faktorer som kan utløse smertene er tunge løft og vridninger, ensidig fysisk arbeid, dårlig fysisk form, stillesittende liv, mistrivsel, problemer i privatlivet eller på jobben og arvelig disponering. En kombinasjon av flere grunner er vanlig, men grunnene er ofte uklare.

Som oftest ufarlig

De fleste tilfellene av ryggplager er helt ufarlige, selv om de kan gjøre fryktelig vondt. Det er ofte heller ikke mulig å fastslå nøyaktig hvor smerten stammer fra. Men musklene rundt ryggsøylen «knyter seg» og blir vonde. I sjeldne tilfeller kan det ligge annen sykdom eller skade bak. Det kan være beinbrudd i ryggen, svulster eller infeksjon/revmatisme.

De ufarlige smerten utgjør mellom 80 og 90 prosent av tilfellene. Ca 10 prosent skyldes prolaps eller at nerver er «i klem». Fra en til fem prosent skyldes annen sykdom.

FORSKER: Hege Eriksen er forskningsdirektør ved HALOS, bergensuniversitetets avdeling for helse, arbeid, livsstil, oppvekst og samfunn.<p/>FOTO: ØRJAN DEISZ