LENE SKOGSTRØM

Nå satser myndighetene på å gjøre utdannelses-Norge flerkulturelt — på ekte ...

Det er ikke bare mer penger og ressurser som skal til for å bedre undervisningen for minoritetsspråklige. Like viktig er et skifte i holdninger og praksis i klasserommene.

— Normaltilstanden er for en del fremdeles en enhetlig gruppe barn med norsk språklig og kulturell bakgrunn. Minoritetselever er noe som «skurrer» i opplegget, som man må jobbe litt med, men som «går over.» Men en slik holdning holder altså ikke lenger i den norske skolen, påpeker An-Magritt Hauge.

Hun er leder for det nye Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring (NAFO), som i morgen blir formelt åpnet av utdannings- og forskningsminister Kristin Clemet.

Hva heter hest på arabisk?

— Flerkulturell er et moteord som begynner å bli slitent i kantene fordi det er brukt i 30 år uten at man helt har tenkt gjennom hva det innebærer. En flerkulturell skole er ikke en skole der minoritetselever bare tas ut av klassen for å få særskilt undervisning, understreker Hauge. Derimot er det en skole der læreren makter å bruke mangfoldet blant elevene til fordel for alle, også for de norske majoritetselevene.

— Det er jo fantastisk å undervise elever som har ti ulike språk og like mange forskjellige kulturelle bakgrunner. Elevene kan lære mye av hverandre hvis læreren bruker dette aktivt i undervisningen. Hvordan er våren egentlig i Vietnam? Hva heter hest på arabisk? Er stjernehimmelen i Eritrea den samme som her? Hvordan er hverdagslivet i en albansk landsby? Ved å spille på den naturlige nysgjerrigheten til barn for andres språk og levesett, kan undervisningen gjøres morsommere og mer inkluderende for alle, sier Hauge.

Ikke «spesielle behov»

Hun påpeker at det ikke er slik at minoritetselever har «spesielle behov», slik man ofte hører.

— De har akkurat det samme behov som alle andre elever til å forstå og mestre. Vi må bare gi dem muligheten til det.

— Men mange skoler sliter vel med å få nok ressurser til å gi minoritetsspråklige barn et godt nok tilbud?

— Det er mangel på tospråklige lærere som kan gjennomføre tospråklig opplæring og være gode modeller for alle elever i skolen. Det kommer til å bli utdannet gjennom det nye bachelor-studiet for tospråklige lærere på flere høyskoler. Det flerkulturelle perspektivet er nå nedfelt i planene i lærerutdannelsen, skal inn i de nye læreplanene for grunnskolen, og i etter- og videreutdannelse av lærere. Dessuten skal det være synlig i lærebøkene for elevene.

Aftenposten/Bergens Tidende