Hittil har alle forsøk vært mislykket, og håpet ligger nå i fjellrevstasjonen på Sæterfjellet (1300 m.o.h.) i Oppdal kommune. Stasjonen ble åpnet tirsdag og har to ambisiøse målsettinger: Å få til avl av fjellrever i fangenskap og å føre fjellrevene tilbake til naturen.

Stasjonen er den første i sitt slag verden.

To rømte

Generalprøven var ikke den beste. Kort tid før åpningen klarte et fjellrevpar å rømme fra stasjonen, til tross for to meter høye gjerder og strømførende ledninger både innenfor og utenfor. Fjellrevene kan allerede være tatt av ørn.

I tillegg slo værgudene til med full snøstorm. Da røkter Haldor Haugland skulle ta med seg pressefolkene opp til farmen ved middagstider tirsdag var været så forrykende at han måtte gi opp og gjøre vendereis.

Åpningen foregikk i et lånt steinhus nede i Drivdalen. Der var sjefene både i Direktoratet for naturforvaltning (DN) og Norsk institutt for naturforskning (NINA) på plass foran peisvarmen.

50 fjellrever

I Norge er det nå bare om lag 50 voksne fjellrever igjen, i Sverige er situasjonen like ille som i Norge og i Finland er fjellreven omtrent utryddet..

Dette skjer til tross for at fjellreven har vært fredet i Norge helt siden 1930. Forskningsdirektør Norunn Myklebust i NINA sier til NTB at fjellreven er Norges mest truede pattedyr, og at det kan være flere forklaringer på at det har gått så galt med bestanden. En forklaring er hard jakt fordi reven hadde en flott og godt betalt pels. Bestanden kom under et kritisk minimum. Det er i tillegg høy naturlig dødelighet hos fjellrev. Andre forklaringer kan være matmangel og konkurransen med andre arter.

Myklebust har tro på prosjektet, selv om mange allerede dømmer det nord og ned. For hvordan skal en fjellrev som er født i fangenskap og delvis vokst opp i fangenskap klare seg selv i naturen?

Fri soning

Fjellrevforsker Arild Landa forteller at det er lagt opp til et liv «i fri soning» når valpene er fire til seks måneder gamle. Da skal de få bevege seg fritt utenfor innhegningen mens foreldrene er innenfor. De skal støttefores ute i naturen. Men foreløpig vet man altså ikke om første del en av prosjektet lykkes – nemlig at det blir født valper i det hele tatt til våren.

Det er Direktoratet for naturforvaltning som er oppdragsgiver og som betaler det fjellrevprosjektet koster. Direktør Janne Sollie i DN sier til NTB at hun har tro på prosjektet, og viser til lignende, vellykkede forsøk med rever i Canada og med gaupe i Alpene. – Vi kan ikke gjøre som russerne, som har flyttet fjellrev fra et område til et annet, der de er utryddingstruet. Årsaken er rett og slett at vi ikke har noen å flytte på, sier Sollie.

Hun viser til at også Verdens naturunion er positive til prosjektet og ser for seg at prosjektet kan bygges ut dersom det blir vellykket. -4-5 par i avl er ikke nok til å berge fjellrevbestanden i Norge. Vi må drive avl i større skala, sier hun.

Høye gjerder

Selve anlegget på Sæterfjellet består av åtte «celler» på 50 ganger 50 meter, og en mindre på 20 ganger 20 meter. Innenfor de to meter høye gjerdene har hvert fjellrevpar tilgang til to kunstige hi, og det er også bygd opp kunstige steinrøyser som fjellreven kan gjemme seg i dersom den blir angrepet fra lufta.

Hele anlegget er på størrelse med 2,5 fotballbaner, og det skal videoovervåkes slik at revene forstyrres minst mulig av mennesker.

Fjellrevforsker Arild Landa erkjenner at tidligere forsøk på å berge fjellreven har vært mislykket, og han er heller ikke sikker på om avlsstasjonen på Oppdal vil bli vellykket.

– Vi har et 10-15 årsperspektiv på prosjektet, og håper å lykkes innenfor denne tidsrammen, sier han til NTB.

Et forhold kan han allerede glede seg over: Interessen for fjellreven og prosjektet på Oppdal er enorm.

– Jeg har forsket på jerv tidligere. Da var det langt fra den samme oppmerksomheten utenfra, sier Landa.

I Oppdal gleder folk seg også over å ha fjellreven tilbake. Den har vært helt utryddet i Snøhetta— og Dovreområdet. Nå kan ordføreren skryte av å ha både moskus og fjellrev i kommunen.